To immunceller i hjernen kan være nøkkelen til angst. Ny forskning fra University of Utah peker på at mikroglia – ikke bare nevroner – setter hjernens angstnivå. Studien er publisert i Molecular Psychiatry 13. november 2025.
Paradigmeskifte i angstforskning
Tradisjonelt har psykiatrisk behandling rettet seg mot nevroner. Denne studien viser at mikroglia, hjernens egne immunceller, kan fungere som gass og brems for angst.
«Dette er et paradigmeskifte», sier forsker Donn Van Deren, som gjennomførte studien ved University of Utah Health og nå er ved University of Pennsylvania. «Det viser at når hjernens immunsystem har en defekt og ikke er sunt, kan det resultere i svært spesifikke nevropsykiatriske lidelser.»
- Mikroglia er immunceller i hjernen som beskytter og vedlikeholder nerveceller.
- Angstlidelser rammer omtrent én av fem personer i USA.
- Studien er publisert i Molecular Psychiatry 13. november 2025.
Gass og brems: to mikroglia-populasjoner
Forskerne identifiserer to grupper mikroglia med motsatt effekt på angst:
- Non-Hoxb8 mikroglia: Øker angstnivået.
- Hoxb8 mikroglia: Reduserer angstnivået.
«Disse to populasjonene av mikroglia har motsatte roller», forklarer Mario Capecchi, professor i humangenetikk ved University of Utah Health og seniorforfatter av studien. «Sammen setter de akkurat riktig nivå av angst i respons til det som skjer i musens miljø.»
Uvanlig eksperiment: Transplantasjon i mus
For å teste årsakssammenheng gjennomførte teamet et uvanlig forsøk: De transplanterte ulike typer mikroglia inn i mus som helt manglet disse cellene.
- Mus med kun non-Hoxb8 mikroglia viste tydelige tegn på angst: overdreven pussing og unngåelse av åpne rom.
- Mus med kun Hoxb8 mikroglia viste ingen angst.
- Mus som fikk begge celletypene oppførte seg normalt, noe som tyder på en balanse mellom «gass» og «brems».
Mulige konsekvenser for behandling
Forskerne peker på at mennesker også har to lignende mikroglia-populasjoner som fungerer på samme måte. Det åpner for nye strategier der immuncellene i hjernen blir mål for behandling, i stedet for å kun påvirke nevroner.
«Vi er langt fra den terapeutiske siden», understreker Van Deren, «men i fremtiden kan man sannsynligvis målrette svært spesifikke immunceller i hjernen og korrigere dem gjennom farmakologiske eller immunterapeutiske tilnærminger. Dette ville være et stort skifte i hvordan man behandler nevropsykiatriske lidelser.»
Nesten alle psykiatriske medisiner retter seg i dag mot nevroner. Studien antyder at mikroglia kan bli neste mål for mer presise behandlinger.
Hvorfor dette angår mange
Angstlidelser er blant de mest utbredte psykiske helseutfordringene. At to immuncelletyper i hjernen kan justere angstnivået, gir et tydelig biologisk spor å følge – og et potensial for mer treffsikre behandlinger i fremtiden.
Forskerne understreker samtidig at dette er grunnforskning. Veien fra museforsøk til kliniske behandlinger er lang, men funnene gir et konkret rammeverk for videre studier.
Oppsummert: Non-Hoxb8- og Hoxb8-mikroglia fungerer som hjernens «gass» og «brems» for angst. Når de balanserer hverandre, holder de angstnivået i sjakk. Studien, publisert 13. november 2025 i Molecular Psychiatry, kan bli startpunktet for nye, immunrettede behandlinger – men det gjenstår mye arbeid.
Kilder: University of Utah Health, ScienceDaily, Molecular Psychiatry, Medical Xpress.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.