Representantenes hus skal neste uke stemme over et lovforslag som kan pålegge Justisdepartementet å frigjøre alle dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein. En såkalt discharge petition passerte terskelen på 218 underskrifter onsdag. Utfallet kan gi omfattende innsyn – og ny politisk konflikt.

Slik ble avstemningen mulig

Den avgjørende underskriften kom fra nyvalgte demokratiske representant Adelita Grijalva fra Arizona, som ble tatt i ed onsdag. Kort tid senere kunngjorde Mike Johnson at han vil legge fram lovforslaget til avstemning neste uke.

• Petisjonen ble ledet av Thomas Massie (R–Kentucky) og Ro Khanna (D–California).
• Fire republikanere signerte: Lauren Boebert, Nancy Mace, Marjorie Taylor Greene og Massie selv.

Partioverskridende press – og Trumps advarsel

Representant Boebert, som også deltok i et møte i Det hvite hus’ Situation Room om saken, omtaler dokumentfrigivelsen som personlig viktig.

«Jeg er overlevende etter seksuell og domestisk vold, og står sammen med alle overlevende.»

Samtidig har president Trump advart partikolleger mot å fokusere på Epstein-sakene.

Han oppfordret dem til å «åpne landet og fikse den massive skaden forårsaket av demokratene».

Nye e-poster trekker inn Trump

Onsdag publiserte demokrater i House Oversight Committee mer enn 20 000 sider med dokumenter fra Epsteins dødsbo. Blant disse er tre nye e-poster som nevner president Trumps navn.

• I en e-post fra april 2011 til Ghislaine Maxwell skrev Epstein at Trump hadde «tilbrakt timer» i hans hus sammen med et offer. Det omtalte offeret var Virginia Giuffre, som tok livet sitt i april i år etter å ha saksøkt prins Andrew (som nylig ble fratatt sine kongelige titler).
• I en annen e-post til forfatteren Michael Wolff i 2019 skrev Epstein: «Trump visste om jentene da han ba Ghislaine om å stoppe». Wolff forsøkte flere ganger å overtale Epstein til å gå offentlig ut mot Trump, spesielt i perioden rundt presidentvalget i 2016.

Det hvite hus avviser påstander

Pressetalsperson Karoline Leavitt avfeide e-postene som bevis på urett.

«Disse e-postene beviser absolutt ingenting annet enn det faktum at president Trump ikke gjorde noe galt.»

Leavitt påpekte at Virginia Giuffre gjentatte ganger hadde sagt at Trump ikke var involvert i noe galt, og at han «ikke kunne ha vært vennligere» i deres begrensede samhandlinger. Det hvite hus hevder også at Trump kastet Epstein ut av Mar-a-Lago for flere tiår siden.

Republikanske motdokumenter

Timer etter demokratenes publisering svarte republikanerne med å frigi 20 000 dokumenter fra Epsteins dødsbo, og anklaget demokratene for å ha «plukket ut» materiale for å tegne et falskt bilde av Trump. Disse dokumentene består hovedsakelig av e-poster om Trumps politiske karriere.

I en e-post fra desember 2018 til tidligere finansminister Lawrence H. Summers kalte Epstein Trump «grenselinjen til galskap».

Hva skjer med lovforslaget nå?

Senatet må også godkjenne lovforslaget før det kan tre i kraft. Deretter må president Trump signere loven som pålegger frigivelse av filene. Presidenter har veto-makt og kan avvise lovforslag, men må gi en begrunnelse.

Bakgrunn: Epstein-saken

Jeffrey Epstein døde ved selvmord i fengselet i 2019 etter å ha blitt arrestert for menneskehandel med mindreårige. Han hadde tidligere sonet en kortere fengselsstraff i 2008–2009 etter å ha erkjent prostitusjon med mindreårige. Ghislaine Maxwell soner en 20-års fengselsstraff for menneskehandel.

Hovedpoenget: Med 218 underskrifter er Representantenes hus på vei mot en sjelden avstemning om full frigivelse av Epstein-dokumentene. Utfallet kan bli avgjørende for innsyn, rettssikkerhet og politisk ansvar – og vil nå testes i Senatet før eventuelt presidentens skrivebord.