Ny oppdagelse: Mikroklumper i blodet kan forklare Long COVID-symptomer

Forskere har identifisert tette mikroskopiske strukturer i blodet hos Long COVID-pasienter: mikroklumper som er sammenvevd med nøytrofile ekstracellulære feller (NETs). Funnene, publisert i Journal of Medical Virology, peker mot en mulig forklaring på vedvarende symptomer og antyder nye behandlingsspor. Dette er første gang den nære strukturelle koblingen mellom mikroklumper og NETs er dokumentert.

Kjernen i funnet

Hos Long COVID-pasienter er mikroklumper tett viklet sammen med NETs.
Strukturene forekommer langt oftere enn hos friske kontrollpersoner.
De er større, tettere og betydelig vanskeligere for kroppen å bryte ned.
Dette kan blokkere de minste blodårene og redusere oksygentilførselen til vev.

Hva er NETs?
Nøytrofile ekstracellulære feller (NETs) er klebrige proteinnett som immunceller danner for å fange og bekjempe infeksjoner.

Hvem står bak, og hvor er det publisert?

Studien er et samarbeid mellom professor Resia Pretorius ved Stellenbosch University (Sør-Afrika) og doktor Alain Thierry ved Montpellier Cancer Institute (Frankrike). Resultatene er publisert i Journal of Medical Virology.

Slik ble det påvist

Forskerne brukte bildestrømningscytometri og fluorescensmikroskopi for å gjøre en kvantitativ og strukturell analyse av blodprøver fra Long COVID-pasienter sammenlignet med friske kontrollpersoner.

Biomarkører knyttet til både mikroklumper og NETs var markant økt hos pasientene.
Mikroklumpene var flere i antall og vesentlig større i pasientprøvene.

Hvorfor kan dette forklare symptomene?

Mange med Long COVID rapporterer utmattelse, pusteproblemer, hjernetåke og redusert fysisk kapasitet. De nye funnene gir en mulig biologisk forklaring: blokkerte mikrokar kan redusere oksygentilførselen til vev og påvirke kroppens vitale funksjoner.

Strukturene var større, tettere og vanskeligere å bryte ned hos Long COVID-pasienter enn hos friske.

Hva viser bildene?

Under mikroskopet fremstår strukturene som tette klumper der grønne områder viser unormale, klebrige proteinnett, mens røde og blå områder stammer fra immuncellemateriale fanget inne i mikroklumpen. Sammen danner de kompakte formasjoner som potensielt kan blokkere små blodårer.

Vanskelig å bryte ned

Forskerne peker på at interaksjonen mellom mikroklumper og NETs kan gjøre klumpene mer motstandsdyktige mot fibrinolyse – kroppens naturlige prosess for å løse opp blodpropper. Dette kan fremme vedvarende sirkulasjon av klumpene og bidra til kroniske mikrovaskulære komplikasjoner.

Fibrinolyse
Kroppens mekanisme for å bryte ned blodpropper. Økt motstand mot fibrinolyse kan forlenge levetiden til mikroklumper i blodbanen.

Hva betyr dette for behandling?

Oppdagelsen kan få betydning for fremtidig behandling. Funnene peker mot mulige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot å redusere skadelig koagulering og betennelse hos Long COVID-pasienter. Studien bidrar også til økt forståelse av hvordan mikroklumper oppstår og vedvarer i sirkulasjonssystemet.

Dette er ikke første gang mikroklumper er koblet til Long COVID, men det er første gang den nære strukturelle koblingen til immunforsvarets klebrige nett er dokumentert – en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å forstå og behandle de langvarige effektene av COVID-19.

Kilder: ScienceDaily, EurekAlert, Medical Xpress, Journal of Medical Virology

Kort oppsummert: Forskere har for første gang dokumentert en tett sammenveving av mikroklumper og NETs i blodet til Long COVID-pasienter. Strukturene er hyppigere, større og mer motstandsdyktige enn hos friske – og de kan hemme oksygentilførselen ved å tette de minste blodårene. Dette åpner for nye mål i behandling og videre forskning.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Dagnytt.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Dagnytt.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på dagnytt.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra dagnytt.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Dagnytt.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.