Forskere har ved hjelp av kunstig intelligens brakt en glemt babylonsk hymne tilbake i lyset. Teksten, datert til rundt 1000 f.Kr., gir et sjeldent innblikk i liv og kultur i oldtidens Babylon. Arbeidet ledes av professor Enrique Jiménez ved Ludwig-Maximilians-Universität München i samarbeid med Universitetet i Bagdad.

Slik ble hymnen gjenopplivet

Gjennom den elektroniske babylonske bibliotekplattformen og avansert AI-teknologi identifiserte og rekonstruerte forskerne en hymne ved å koble sammen 30 forskjellige manuskripter fra samlinger spredt over hele verden. Metoden gjorde mulig på kort tid det som tidligere ville tatt tiår.

«Det er en fascinerende hymne som beskriver Babylon i all sin storhet og gir innsikt i livene til innbyggerne, både menn og kvinner,» forklarer Jiménez.

• Tidfesting: ca. 1000 f.Kr.
• Omfang: 250 linjer
• Kilder: 30 manuskripter fra ulike samlinger
• Metode: AI-støttet analyse av kileskriftfragmenter
• Samarbeid: LMU München og Universitetet i Bagdad
• Publisering: Funnene er publisert i fagmagasinet Iraq

Hva teksten avslører

Hymnen beskriver Babylon med uvanlig detaljrikdom for sin tid. Den skildrer bygninger og hvordan Eufrats vann bringer våren og gjør markene grønne—en naturbeskrivelse som skiller seg ut i mesopotamisk litteratur.

«Forfatteren beskriver ikke bare bygningene i byen, men også hvordan Eufrats vann bringer våren og gjør markene grønne. Dette er spektukulært, ettersom mesopotamisk litteratur ellers er sparsom med sine beskrivelser av naturfenomener,» sier Jiménez.

Teksten kaster også nytt lys på kvinners roller i Babylon, inkludert presteoppdrag som tidligere ikke var dokumentert. I tillegg løfter hymnen frem et samfunn som verdsatte respekt og gjestfrihet overfor fremmede—en sjeldenhet i samtidige beskrivelser.

Hvorfor det betyr noe

At hymnen finnes i så mange kopier, tyder på at den var svært populær i sin tid og ble brukt i undervisning.

«Hymnen ble kopiert av barn på skolen. Det er uvanlig at en så populær tekst på sin tid var ukjent for oss før nå,» bemerker Jiménez.

Oppdagelsen viser hvordan moderne teknologi kan akselerere arbeidet med å forstå oldtiden. AI-støtten bandt sammen kileskrift-fragmenter som ellers ville vært krevende å tolke, og gjorde det mulig å rekonstruere helheten der bare bruddstykker var bevart.

Babylon i historie og nåtid

Babylon ble grunnlagt rundt 2000 f.Kr. i Mesopotamia og utviklet seg til sin tids største by, et senter for kultur og lærdom. Mange av byens skrifter regnes fortsatt som hjørnesteiner i verdens litterære arv. De ble risset i kileskrift på leirtavler, hvorav mange kun har overlevd i fragmenter.

Oppdagelsen demonstrerer hvordan AI kan låse opp fortiden og gi ny forståelse av eldgamle kulturer som har formet vår sivilisasjon. Etter 3000 år kan Babylons stemme igjen høres—nå med klarere klang enn noen gang.