Sørhavet slipper ut langt mer CO₂ om vinteren enn antatt. En ny studie i Science Advances viser at vinterutslippene har vært undervurdert med opptil 40 prosent. Gjennombruddet kommer ved å bruke lasersatellitter og kunstig intelligens som kan «se» gjennom polarnatten.

Teknologisk gjennombrudd i polarnatten

Et forskerteam fra Second Institute of Oceanography ved Kinas naturressursdepartement og Nanjing Institute of Geography and Limnology har analysert 14 år med LIDAR-data fra CALIPSO-satellitten, kombinert med maskinlæring.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances 5. november 2025, og markerer et metodisk sprang: For første gang er CO₂-utvekslingen over Sørhavet kartlagt i det totale vintermørket, der tradisjonelle, sollysavhengige satellitter kommer til kort.

Hvorfor vinteren har vært et kunnskapshull

Den antarktiske vinteren byr på kontinuerlig mørke og voldsomme stormer. Det har gjort direkte målinger av CO₂-utvekslingen mellom hav og atmosfære svært vanskelige. Den nye metoden kombinerer satellittbasert laser med kunstig intelligens for å tolke signalene og avdekke utslippene som har vært skjult for forskerne.

Tre distinkte klimasoner styrer CO₂-utvekslingen

Forskerne deler Sørhavet inn i tre soner med ulike drivere for CO₂-utveksling:

• Antarktisk sone (sør for 60°S): Domineres av fysiske prosesser som havisens dynamikk og saltholdighet.
• Polarfrontsonen (45°S–60°S): Et komplekst samspill mellom atmosfærisk CO₂ og biologisk aktivitet målt gjennom klorofyllnivåer.
• Subpolare soner (nord for 45°S): Primært styrt av havoverflatetemperatur.

Sommer tar opp – vinter slipper ut

Sørhavet regnes som en av planetens viktigste «karbonvasker» fordi det tar opp store mengder CO₂ fra atmosfæren. Om sommeren øker sollyset og biologisk aktivitet gjennom fotosyntese i planteplankton, noe som gir økt opptak av CO₂.

Om vinteren derimot reduseres det biologiske livet kraftig, og de fysiske prosessene i havet endres. Studien viser at havet da slipper ut langt mer CO₂ enn forskere tidligere har kunnet måle. Ifølge forskerne har vinterutslippene vært undervurdert med opptil 40 prosent.

Konsekvenser for klimamodeller

Funnene har betydelige implikasjoner for hvordan forskere beskriver Sørhavets rolle i klimasystemet. De peker på behovet for å justere klimamodeller slik at de fanger opp det betydelig høyere nettoutslippet om vinteren.

• Helårlige målinger er avgjørende for å forstå den totale CO₂-balansen.
• Resultatene påvirker beregninger av havets samlede bidrag til å dempe klimaendringene.
• Metoden viser styrken i å kombinere romteknologi med kunstig intelligens.

Et nytt vindu mot Sørhavet

Ved å «lyse opp» den mørkeste årstiden med laser fra verdensrommet har forskerne åpnet et nytt vindu inn i en av jordens mest ekstreme og viktige klimasoner. Metodikken gjør det mulig å overvåke kritiske prosesser når de er mest aktive – akkurat når tradisjonelle metoder står fast.

Hovedpoeng: Sørhavet slipper ut langt mer CO₂ om vinteren enn antatt, med undervurdering på opptil 40 prosent. Det endrer forståelsen av havets rolle i klimasystemet og krever oppdaterte klimamodeller og helårlige målinger.