Et nytt offentlig eierskapsregister avdekker at 1031 norske selskaper har reelle eiere med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap. For første gang blir dette omfanget synlig.
Eksperter omtaler funnet som skremmende, og norske sikkerhetsmyndigheter følger investeringer fra disse landene tett.
Nytt register avslører eierskap
Analysen er gjort av Tax Justice Norge basert på det nye registeret for reelle rettighetshavere, som Brønnøysundregistrene lanserte tidligere i år. Registeret gir for første gang et samlet innsyn i hvem som faktisk kontrollerer norske selskaper.
Det nye registeret representerer et viktig gjennombrudd i arbeidet for større åpenhet i norsk næringsliv. Der tidligere systemer ofte bare viste direkte aksjonærer, kan myndighetene og andre interesserte nå se gjennom komplekse selskapsstrukturer for å identifisere de faktiske personene som utøver kontroll.
- 1031 norske selskaper kontrolleres av personer med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap.
Kritisk infrastruktur i fokus
Tax Justice Norges analyse viser at personer med russisk statsborgerskap kontrollerer 15 selskaper innen kritisk infrastruktur. Kinesiske statsborgere kontrollerer 10 slike selskaper, og iranske statsborgere 11. Dette gjelder blant annet selskaper innen energi, kraft, telekommunikasjon og transport.
Kritisk infrastruktur omfatter de systemene og tjenestene som er helt nødvendige for at samfunnet skal fungere. Dette inkluderer alt fra strømforsyning og vannverk til datanettverk og transportårer. Kontroll over slike selskaper kan potensielt gi betydelig innflytelse over sentrale samfunnsfunksjoner.
«Det er vanvitig å se at vi i noen tilfeller ikke har kontroll på hvem som eier norsk kritisk infrastruktur.»
— Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge, til NRK
Fjeldskår understreker at funnene må ses i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Utenlandske eiere kan ha interesse av å få informasjon og innflytelse i norske selskaper som Norge mener de ikke bør ha tilgang til, advarer han.
Sikkerhetsmyndigheter følger med
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger nøye med på investeringer fra disse landene. I sin siste trusselvurdering skriver PST at både Russland og Kina ønsker å sikre sine nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom investeringer og oppkjøp av selskaper og eiendom i Norge.
NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier til NRK at det ikke er problematisk i seg selv at disse landene eier selskaper i Norge, men understreker at sikkerhetsmyndighetene følger ekstra nøye med på virksomheter som har betydning for nasjonal sikkerhet.
Sikkerhetsmyndighetene har de siste årene bygget opp økt kapasitet til å vurdere utenlandske investeringer i norsk næringsliv. Det nye eierskapsregisteret gir dem et forbedret verktøy for å identifisere potensielle sikkerhetsutfordringer på et tidligere tidspunkt.
Kampen mot skjult eierskap
Skjult eierskap har lenge vært ansett som en trussel mot både nasjonal sikkerhet og demokratiet. Kompliserte eierstrukturer kan brukes til å skjule hvem som virkelig trekker i trådene, og kan åpne for skatteunndragelse, korrupsjon og terrorfinansiering.
Internasjonale organisasjoner som Financial Action Task Force (FATF) har i flere år presset på for at land må etablere registre som viser reelt eierskap. Slike tiltak anses som avgjørende i kampen mot hvitvasking av penger og finansiering av kriminalitet.
- Gir navn på eiere og viser hvordan kontroll utøves gjennom ulike selskapsstrukturer.
- Gjør det enklere for myndigheter og andre å følge med på hvem som har reell innflytelse.
- Vedtak om opprettelse ble gjort av Stortinget i 2015; registeret ble lansert av Brønnøysundregistrene tidligere i år.
Politisk respons og veien hit
Torgeir Eikstad Micaelsen, statssekretær i Finansdepartementet med ansvar for eierskapsregisteret, understreker til NRK at større åpenhet om eierskap i næringslivet er et viktig mål for regjeringen. Han vil ikke kommentere Tax Justice Norges funn før departementet har fått lest rapporten.
Tax Justice Norge har i flere år arbeidet for et offentlig eierskapsregister. I 2015 ga organisasjonen ut rapporten «Åpent eierskap» sammen med Finans Norge og IKT Norge, hvor de la frem kriterier for hvordan et slikt register burde fungere. Ti år senere er registeret en realitet.
Veien til et offentlig eierskapsregister har vært lang. Etter at Stortinget fattet vedtak i 2015, tok det flere år før de tekniske og juridiske rammene var på plass. Det ferdige registeret representerer nå et viktig verktøy både for myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.
Seminar om rapporten
Tax Justice Norge holder i dag, torsdag 13. november, klokken 09:00, et gratis seminar om rapporten på Pressens hus i Oslo. Her vil organisasjonen presentere funnene i detalj og diskutere implikasjonene for norsk næringsliv og sikkerhet.
Hovedbildet er tydelig: Nye innsynsdata viser omfattende utenlandsk kontroll, også i virksomheter av betydning for kritisk infrastruktur. Myndighetene skjerper oppmerksomheten, mens åpenhet om eierskap løftes frem som et sentralt virkemiddel.
Kilder: NRK, Tax Justice Norge, Brønnøysundregistrene, NSM, PST.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.