Humler kan lære å skille mellom korte og lange lysblink – omtrent som morsekode. Funnene er publisert 12. november 2025 i Biology Letters og viser for første gang at insekter har sofistikerte evner for tidsprosessering. Resultatet utfordrer antakelser om hva som kreves for avansert kognisjon.

Banebrytende funn ved Queen Mary University of London

Et team ledet av ph.d.-student Alex Davidson og veileder Dr. Elisabetta Versace ved Queen Mary University of London har vist at markhumler (Bombus terrestris) kan lære forskjellen på lysblink med ulik varighet. Studien har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet i fagmiljøet.

Slik testet de humlene

Forskerne designet en spesiell labyrint med to blinkende sirkler. Den ene ga korte blink (morsekode «prikk»), den andre lange (morsekode «strek»). Humlene ble trent til å finne sukker ved den ene lysvarigheten.

• Arten som ble testet: Bombus terrestris (markhumle)
• Varighetspar som ble brukt: 5 s vs 1 s og 2,5 s vs 0,5 s

«Vi ville finne ut om humler kunne lære forskjellen mellom disse ulike varighetene, og det var så spennende å se dem gjøre det,» sier Davidson.

Strengt forsøksoppsett luket ut snarveier

For å sikre at humlene faktisk brukte tid som signal – og ikke posisjon eller lukt – strammet forskerne inn designet:

• Når kort blink ga sukker, førte lang blink til en bitter substans som humler unngår.
• Plasseringen av de blinkende sirklene ble endret i hver seksjon av labyrinten.

Resultatene: Varighet trumfet alt

Da sukkerbelønningen ble fjernet for å teste hva humlene ville velge uten lukt eller smak, fløy de fleste rett til lyset med den varigheten som tidligere hadde gitt sukker – uavhengig av hvor lyset befant seg.

«Siden bier ikke møter blinkende stimuli i sitt naturlige miljø, er det bemerkelsesverdig at de kunne lykkes med denne oppgaven,» forklarer Davidson.

Hva kan forklare evnen?

Forskerne peker på to muligheter:

• Evnen til å spore lysvarighet kan bygge på en tidsprosessering som har utviklet seg for andre formål, som romlig bevegelse eller kommunikasjon.
• Å kode og behandle tidsvarighet kan være en grunnleggende komponent i nervesystemet, iboende i nervecellenes egenskaper.

Funnene reiser spørsmål om hvordan dyr måler korte tidsintervaller. Kjente systemer som styrer døgnrytmer eller sesongmønstre er for langsomme til å forklare presis skilling mellom blink som varierer med brøkdeler av et sekund. Noen teorier foreslår én eller flere indre klokker på ulike skalaer.

Betydning for forståelsen av intelligens – og maskiner

«Mange komplekse dyreadferd, som navigasjon og kommunikasjon, avhenger av tidsprosesseringsevner. Det vil være viktig å bruke en bred komparativ tilnærming på tvers av forskjellige arter, inkludert insekter, for å kaste lys over utviklingen av disse evnene,» sier Dr. Versace.

«Tidsprosessering hos insekter er bevis på en kompleks oppgaveløsning ved hjelp av minimalt nevralt substrat. Dette har betydning for komplekse kognitive egenskaper i kunstige nevrale nettverk, som bør søke å være så effektive som mulig for å være skalerbare, ved å ta inspirasjon fra biologisk intelligens.»

At humler – med hjerner mindre enn én kubikkmillimeter – mestrer slik tidsbasert læring, utfordrer etablerte forestillinger om hva som kreves for sofistikert mental prosessering.

Kilder: Queen Mary University of London, ScienceDaily, CNN, Biology Letters

Studien åpner døren for videre undersøkelser av hvordan tidsmåling er implementert i miniatyriserte hjerner, og hvordan denne biologiske effektiviteten kan inspirere mer skalerbar kunstig intelligens.