Demokrater i Representantenes hus har offentliggjort e-poster fra Jeffrey Epsteins dødsbo som de mener antyder at president Donald Trump kjente til Epsteins overgrep. Det hvite hus kaller materialet selektivt og misvisende. Striden kan få politiske ringvirkninger i månedene fremover.

Dette er nytt

E-postene ble frigitt onsdag 12. november 2025 etter at demokratene stevnet Epsteins dødsbo tidligere i år. Boet har utlevert over 23.000 dokumenter som nå gjennomgås, ifølge flere amerikanske medier som CNN, NBC News og CBS News.

Hva står i e-postene?

Dokumentene inneholder påstander der Epstein selv omtaler Trump og unge kvinner knyttet til hans nettverk.

• I 2011 skrev Epstein til Ghislaine Maxwell:

«Jeg vil at du skal forstå at hunden som ikke har bjeffet er Trump. [Offeret] tilbrakte timer i huset mitt med ham, han har aldri en eneste gang blitt nevnt.»

Maxwell svarte:

«Jeg har tenkt på det...»

• I en e-post til forfatter Michael Wolff i 2019 skrev Epstein:

«Selvfølgelig visste han om jentene, siden han ba Ghislaine om å stoppe.»

E-postene tolkes som at Trump var klar over rekrutteringen av unge kvinner ved Mar-a-Lago i Florida. Samtidig er det ikke klart hva Epstein helt konkret henviste til i 2011-meldingen.

Det hvite hus svarer

Det hvite hus avviser e-postene som «selektivt frigitt». Talskvinne Karoline Leavitt hevder at det «navnløse offeret» som omtales, er avdøde Virginia Giuffre, som ifølge Leavitt gjentatte ganger har sagt at Trump ikke var involvert i urett og var «usedvanlig vennlig» i deres begrensede interaksjoner.

«Faktum gjenstår at president Trump kastet Jeffrey Epstein ut av klubben sin for flere tiår siden fordi han var en kryp mot de kvinnelige ansatte, inkludert Giuffre,» sa Leavitt.

Trump har tidligere erkjent at han hadde problemer med Epstein fordi Epstein rekrutterte – eller som presidenten uttrykte det, «stjal» – unge kvinner som jobbet på Mar-a-Lago.

Bakgrunn: Saken som ikke slipper taket

• 2008: Epstein dømmes for å oppfordre til prostitusjon med mindreårige. Han får en mild dom, omtalt som en «sweetheart deal».
• 2019: Etter Miami Heralds granskning gjenåpnes saken. Epstein pågripes og siktes for menneskehandel med mindreårige. To måneder senere blir han funnet død i en fengselscelle i New York. Dødsfallet fastslås som selvmord.
• Kretsen: Epstein hadde kontakt med mektige personer, deriblant Ehud Barak, prins Andrew og Bill Clinton.
• Kontroverser: Skandalen og dødsfallet har næret konspirasjonsteorier og spekulasjoner om at Epstein kan ha jobbet for utenlandske eller innenlandske etterretningstjenester.
• Åpenhet: Aktivister – også flere Trump-tilhengere – har krevd full offentliggjøring av alle dokumenter. Trump-administrasjonen har nektet å publisere de såkalte Epstein-filene med henvisning til ofrenes personvern.
• Myndighetene: Tidligere i år avviste Justisdepartementet og FBI påstander om utpressing knyttet til Epsteins virksomhet, og bekreftet at han døde av selvmord.

Politisk press øker

Frigivelsen kommer mens Demokratene på Oversight-komiteen intensiverer granskingen av forbindelsene mellom presidenten og den avdøde sexforbryteren. Dette kan få betydelige politiske konsekvenser utover høsten og vinteren.

Presidenten har også refset kommentatorer som er opptatt av Epstein-saken, og kalt temaet et «tidsspille». Flere av presidentens egne tilhengere har likevel uttrykt misnøye, særlig etter lekkasjer og påstander som reiser spørsmål ved Trumps forhold til Epstein.

Konklusjon: Nye e-poster fra Epsteins dødsbo gir ammunisjon til demokratene, men Det hvite hus avviser innholdet. Spørsmålet om hva Trump visste, og når, forblir uavklart – og vil trolig stå sentralt i videre granskinger.