Fugler – ikke vind og havstrømmer – har vært de virkelige pionerene på Surtsey. En ny studie viser at de har fraktet frø til Islands yngste øy og dermed formet økosystemet fra grunnen av. Funnene snur etablerte teorier om hvordan planter når isolerte øyer.

Et naturlig eksperiment i Atlanteren

Da vulkanøya Surtsey steg opp fra Atlanterhavet utenfor Island i 1963, fikk forskere en sjelden sjanse til å følge livets første steg på jomfruelig land. Over 60 år senere kommer en banebrytende studie i Ecology Letters (oktober 2025) med en klar konklusjon: Fugler har vært nøkkelaktøren i koloniseringen.

Forskerne bak arbeidet kommer fra Island, Ungarn og Spania. De dokumenterer at 78 plantearter har kolonisert Surtsey siden 1965 – og at de fleste mangler de klassiske egenskapene som tradisjonelt forbindes med langdistansespredning.

"Fugler viste seg å være de sanne pionerene på Surtsey – de fraktet frø fra planter som ifølge konvensjonell teori ikke skulle kunne komme dit," forklarer Dr. Pawel Wasowicz fra Náttúrufræðistofnun Islands, en av studiens forfattere. "Disse resultatene snur tradisjonelle antakelser på hodet og viser at for å forstå hvordan livet sprer seg, må vi se på samspillet mellom planter og dyr. Livet beveger seg ikke isolert – det følger livet."

Vendepunktet: Måkekolonien i 1986

Året 1986 markerer et tydelig skifte. Da etablerte Surtseys første store måkekoloni seg permanent. Fra dette tidspunktet skjøt koloniseringen fart – både i hastighet og omfang.

Nye planter dukket opp akkurat der fuglene bygde reir. I ekskrementene fra måker og gjess fant forskerne frø fra 62 av øyas plantearter, noe som dokumenterer at frøene ble transportert gjennom fuglenes fordøyelsessystem.

Teorien snus: Atferd trumfer planteegenskaper

Studien utfordrer flere tiår med økologisk teori som har antatt at planter når isolerte øyer primært via spesielle tilpasninger, som frukter som tiltrekker seg fugler. Surtsey viser i stedet at det er fuglenes bevegelser og atferd – ikke plantenes egenskaper – som avgjør hvilke arter som lykkes i å etablere seg.

Dr. Andy Green fra Estación Biológica de Doñana i Spania, som ledet forskningen, påpeker at funnene har vidtrekkende konsekvenser: "Dyr – spesielt fugler – er nøkkeldrivere for plantespredning og kolonisering. Ettersom migrasjonsmønstrene endres i en varmere verden, vil fugler spille en vital rolle i å hjelpe planter med å flytte seg og tilpasse seg nye miljøer."

Kort tidslinje

• 1963: Surtsey stiger opp fra Atlanterhavet utenfor Island.
• 1965: Systematisk registrering av plantekolonisering starter.
• 1986: Første store måkekoloni etableres permanent – plantekoloniseringen akselererer.
• 2025: Studie i Ecology Letters dokumenterer fugler som hoveddrivere for plantespredning.

Surtsey fungerer fortsatt som et levende laboratorium for evolusjon og økologi. Den langsiktige overvåkingen gjør det mulig å se prosesser som ellers ville forbli skjulte.

"Langsiktig forskning som den som utføres på Surtsey er uvurderlig for biologien," sier Dr. Wasowicz. "Det lar oss bevitne økologiske prosesser som ellers ville forbli usynlige – hvordan livet koloniserer, utvikler seg og tilpasser seg. Slikt arbeid er essensielt for å forstå fremtiden til økosystemer i en raskt skiftende verden."

Kilder: ScienceDaily, Ecology Letters (2025), Phys.org, Earth.com

Konklusjon: Forskningen fra Surtsey peker i én retning: Fugler er nøkkelmekanismen bak plantespredning til isolerte øyer. Når migrasjonsmønstre endres, blir denne rollen enda viktigere – og Surtsey vil fortsatt gi innsikt i hvordan økosystemer tar form fra grunnen av.