Antarktis endrer seg raskt og dramatisk. Ledende forskere advarer om brå og potensielt irreversible prosesser som forsterker hverandre. Risikoen spenner fra kollaps i Vest-Antarktis til massiv havnivåstigning og tap av kritisk dyreliv.

Det nye: Samtidige, forsterkende endringer

En ny studie publisert i Nature i november 2025 slår fast at flere store endringer nå skjer samtidig i Antarktis – og at de driver hverandre i en farlig retning. Vest-Antarktis’ isbre beskrives som i ekstrem fare for kollaps etter hvert som karbondioksidnivåene øker.

«En slik hendelse vil få katastrofale konsekvenser for generasjoner framover», sier Dr. Nerilie Abram ved Australian Antarctic Division, som ledet studien.

Vest-Antarktis: Kritisk terskel nærmer seg

Forskere advarer om at Vest-Antarktis’ isbre kan rase dersom havet blir svært lite varmere enn i dag. En studie fra juni 2025 peker på at dette kan utløse rundt fire meters havnivåstigning over flere hundre år. Samtidig anslår den nye Nature-studien at en full kollaps kan gi over tre meter global stigning – nok til å sette kystsamfunn og storbyer i fare verden over.

Forskerne understreker likevel at umiddelbare utslippskutt fortsatt kan hindre et katastrofalt utfall.

Havis i fritt fall – og dominoeffekter

Den kraftige nedgangen i antarktisk havis er et annet alarmsignal. Mindre havis betyr at havoverflaten absorberer mer solvarme, som igjen forsterker den regionale oppvarmingen.

«Tapet av antarktisk havis er en annen brå endring som har en hel rekke dominoeffekter, inkludert å gjøre de flytende ishyllene rundt Antarktis mer utsatt for bølgedrevet kollaps», sier Dr. Abram.

Konsekvenser for Australia – og resten av verden

Professor Matthew England (UNSW og ARC Australian Centre for Excellence in Antarctic Science) advarer om ringvirkninger langt utenfor polarområdene.

«Konsekvensene for Australia inkluderer stigende havnivå som vil påvirke våre kystsamfunn, et varmere og oksygenfattig Sørhav som er mindre i stand til å fjerne karbondioksid fra atmosfæren, noe som fører til mer intens oppvarming i Australia og andre steder, og økt regional oppvarming fra tap av antarktisk havis», sier han.

Dyreliv under press

Keiserpingvinen er særlig utsatt fordi ungene trenger stabil havis for å modnes. Ifølge professor England er hele kull tapt flere steder etter tidlig oppbrudd av havis, og noen kolonier har hatt flere mislykkede hekkesesonger det siste tiåret. Også krill og flere pingvin- og selarter kan få store nedganger.

Langsiktig scenario: 59% av ishyllene i fare

En studie fra oktober 2025 i Nature viser at opp mot 59 prosent av Antarktis’ ishyller kan forsvinne innen år 2300 under høye utslippsbaner. Det kan resultere i opptil 10 meter global havnivåstigning.

Veien videre: Kutt utslipp – og planlegg for det uunngåelige

Tiltak gjennom Antarktis-traktatsystemet er viktige, men ikke tilstrekkelige alene.

«Den eneste måten å unngå ytterligere brå endringer og deres vidtrekkende konsekvenser er å redusere klimagassutslippene raskt nok til å begrense den globale oppvarmingen til så nær 1,5 grader Celsius som mulig», sier Dr. Abram.

Regjeringer, industrier og lokalsamfunn må inkludere de akselererende endringene i Antarktis i sin klimatilpasningsplanlegging. Studien er et samarbeid mellom eksperter fra Australia, Sør-Afrika, Sveits, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, ledet av Australian Centre for Excellence in Antarctic Science (ACEAS) sammen med flere forskningsorganisasjoner.

Konklusjon: Selv om utviklingen er alarmerende, er ikke alt håp ute. Forskere understreker at raske utslippskutt nå kan sikre Vest-Antarktis’ fremtid og forhindre en irreversibel kollaps som vil ramme millioner av mennesker langs verdens kyster. De neste årene blir avgjørende.