Tysklands eksportdrevne økonomi står overfor en eksistensiell prøve. Økonomer varsler om et «andre Kina-sjokk» som kan ramme kjernen i landets industribase. Uten kursendring risikerer Europas største økonomi å miste sitt industrielle hjerte.

Fra første til andre sjokk

Det første Kina-sjokket kom etter Kinas WTO-inntreden i 2001, da verdensmarkedene ble flommet av billige lavteknologiprodukter som tekstiler og leker. USA ble hardt rammet med tap av millioner av industriarbeidsplasser.

Tyskland kom derimot relativt uskadd gjennom. Landet nøt godt av komplementære handelsforhold med Kina: tyske eksportører solgte maskiner og biler til en raskt voksende kinesisk økonomi. Volkswagen og Mercedes dro nytte av etterspørselen, og Hartz IV-reformene bidro til lav arbeidsledighet. I 2012 nådde eksport til Kina nær 3 prosent av BNP (mot USAs 1 prosent).

Nå kommer «det andre Kina-sjokket»

Siden 2021 har Kina økt eksporten kraftig for å dempe en innenlandsk eiendomskrise. Landet har nådd 86 prosent av målene i «Made in China 2025»-planen, og har tatt ledelsen i avansert produksjon som elbiler, batterier, solpaneler, AI og roboter.

Konsekvensen er at tyske produkter ofte er 30 prosent dyrere, og etterspørselen faller. I bilsektoren har Kina gått fra nettoimportør i 2019 til verdens største eksportør i 2023, med 5 millioner flere eksporterte enn importerte biler.

Tysk industri under press

Tysk produksjon har falt med 4,5 prosent de siste seks månedene, og veksten har stått stille i over fem år. Presset skyldes flere forhold: høyere energipriser etter invasjonen av Ukraina, amerikanske tollsatser og kinesiske subsidier tilsvarende 4 prosent av BNP.

• Produksjonsfall: 4,5 % siste seks måneder
• Vekst: stagnasjon i over fem år
• Kinesiske subsidier: 4 % av BNP

Avhengighet gjør Tyskland sårbart

Tyskland er mer eksponert for globale sjokk enn mange andre økonomier. 42 prosent av BNP kommer fra eksport (USA: 11 prosent), og produksjon utgjør 18 prosent av BNP (USA: 10 prosent).

• Eksportandel av BNP: Tyskland 42 % vs. USA 11 %
• Industriens andel av BNP: Tyskland 18 % vs. USA 10 %

Industriens krav og mulige svar

Bransjeorganisasjonen VDMA, som representerer maskinindustrien, etterlyser lavere skatter, færre reguleringer og mottarstoll for å møte konkurransen.

Mulige tiltak som pekes på inkluderer økt innenlandsk etterspørsel, en EU-industripolitikk inspirert av Kina og insentiver for «Kjøp europeisk». Tyskland har nylig økt offentlige utgifter via konstitusjonelle endringer, men må i tillegg innovere i elbil og digitalisering for å unngå en industrikrise.

Økonomer advarer om at det «andre Kina-sjokket» kan utløse deindustrialisering i Tyskland som kan bli verre enn i USA.

Hva står på spill?

Utsiktene omfatter masseoppsigelser, populistisk backlash og tap av global konkurransekraft. Skulle utviklingen fortsette, kan skadevirkningene bli dype i nøkkelsektorer som bil og maskinproduksjon.

Konklusjon: Tyskland står i et avgjørende veivalg. Uten rask omstilling og målrettet politikk kan det «andre Kina-sjokket» undergrave landets eksportmodell og industrielle tyngde. Hva Berlin og EU velger å gjøre nå, vil definere den tyske industriens fremtid.