Donald Trump benåder 77 av sine allierte knyttet til forsøkene på å omgjøre presidentvalget i 2020. Blant dem er Rudy Giuliani, Mark Meadows, Sidney Powell, John Eastman og Kenneth Chesebro, samt en rekke såkalte falske valgmenn. Benådningene er i hovedsak forebyggende og gjelder kun føderale forhold.

Hvem er benådet – og hvorfor nå?

Benådningene ble kunngjort sent søndag kveld og favner personer som har vært sentrale i Trumps forsøk på å bestride valgresultatet i 2020. Ifølge CNN er flere blant de benådede omtalt som ulovfestede medsammensvorne i spesialetterforsker Jack Smiths sak mot Trump om valgsabotasje.

• Rudy Giuliani – Trumps tidligere personlige advokat.
• Mark Meadows – tidligere stabssjef i Det hvite hus.
• Sidney Powell – advokat som fremmet konspirasjonsteorier om valget.
• John Eastman og Kenneth Chesebro – advokater som ifølge demokrater presset daværende visepresident Mike Pence til å nekte å sertifisere valgresultatet.
• Dusinvis av «falske valgmenn» som deltok i forsøk på å holde Trump ved makten.

Ingen av de 77 står per nå tiltalt føderalt. Likevel omtales benådningene som «fullstendig og ubetinget», og dokumentet presiserer at de ikke gjelder for Trump selv.

Fortsatte delstatssaker: Hva står igjen?

Presidentens benådninger påvirker ikke pågående delstatsprosesser. Flere av de benådede – blant dem Giuliani, Meadows og mange av de falske valgmennene – møter fortsatt etterforskning og straffeforfølgning i Arizona, Wisconsin, Nevada og Georgia.

• I Georgia står Trump selv fortsatt tiltalt for forsøk på å omgjøre Biden-seieren. Saken er satt på pause etter at hovedaktor ble diskvalifisert.

Departementets benådningsadvokat Ed Martin delte Trumps proklamasjon på sosiale medier og antydet at etterforskningen var politisk motivert.

De «alternative valgmennene og deres tilknyttede» var målrettet av politiske motiver.

Politisk bakteppe og tidligere benådninger

Benådningene kommer noen måneder etter at Trump – ved sin tilbakekomst til Det hvite hus 20. januar – benådet deltakere i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Trump har gjentatte ganger avvist enhver feilaktig opptreden etter valget i 2020. Han erklærte tidlig at valget var «rigget» og hevdet seier mens stemmene fortsatt ble talt. Kampanjen for å omgjøre valget kulminerte da hans støttespillere ransaket Kongressen 6. januar 2021 for å hindre sertifiseringen av Joe Bidens seier.

Dette er en heksejakt.

Konstitusjonelle grenser og politisk strid

Saken løfter spørsmål om grensene for presidentmakt og rettferdighet. Mens Trump og hans støttespillere hevder at benådningene retter opp en urett, mener kritikere at de er et forsøk på å unnslå ansvar for å undergrave demokratiet.

Benådningsdokumentet understreker at de føderale benådningene ikke påvirker delstatssøksmål, der etterforskning og påtale rundt ordningen med «falske valgmenn» fortsetter.

Kilder: Al Jazeera, CNN, Washington Times, US News, Axios

Veien videre: Føderale spor er stanset for de 77, men delstatssakene ruller videre – særlig i Georgia, der rettsprosessen mot Trump midlertidig står på vent. Debatten om presidentmakt og ansvar blir trolig intens i lang tid fremover.