Sverige senker straffealderen fra 15 til 13 år for de mest alvorlige forbrytelsene. Grepet kommer etter en kraftig økning i ungdomskriminalitet knyttet til organiserte nettverk. Reformen utløser nå en opphetet EU-debatt om alder, ansvar og rehabilitering.

Sverige strammer til mot gjengvold

Forslaget ble annonsert av statsminister Ulf Kristersson i september 2024 og er nå i ferd med å bli gjennomført. Regjeringen viser til at barn under 15 år rekrutteres til å utføre skytinger og transportere våpen, nettopp fordi de hittil ikke har kunnet straffeforfølges.

• Dette endres i Sverige: Straffealderen senkes til 13 år for alvorlige forbrytelser som drap og grov bombing.
• Regjeringen vil utvide spesielle ungdomsenheter i fengsler til å omfatte 13- og 14-åringer fra neste sommer.
• Myndighetene understreker fortsatt fokus på utdanning og sosial reintegrering.

Regjeringen argumenterer for at endringen lukker et smutthull som utnyttes av gjengene.

EU: ulike grenser og en felles utfordring

Minstealderen for straff varierer betydelig i Europa. Irland har den laveste terskelen på 10 år for alvorlige forbrytelser som drap og voldtekt, mens Portugal og Luxembourg ligger på 16 år. Alle EU-land har separate ungdomsjustissystemer som legger vekt på rehabilitering fremfor straff, men grensen mellom beskyttelse og påtale blir stadig mer utydelig i den politiske debatten.

Tyskland, Irland og Danmark: tre veier i samme debatt

I Tyskland er straffealderen 14 år. Konservative fra CDU og ytre høyre presser for å senke til 12 år, med henvisning til en 11,3 prosent økning i voldskriminalitet blant barn i 2024. Regjeringen holder likevel fast ved en rehabiliteringsorientert linje, støttet av UNICEF og Europarådet, som anbefaler minst 14 år.

I Irland kritiseres den lave terskelen, og det diskuteres å heve den i tråd med internasjonale standarder.

Danmark fungerer som en advarselshistorie: Landet senket alderen til 14 år i 2010, men reverserte det i 2012 etter studier som viste ingen reduksjon i kriminalitet og økt gjengjeldelse.

Forskning og forebygging

Forskning fra Danmark og USA indikerer at tidlig fengsling hemmer barns positive utvikling og øker risikoen for residiv. Eksperter peker i stedet på forebygging gjennom sosial støtte, utdanning og mottiltak mot rekruttering via sosiale medier som Snapchat.

Erfaringer peker på at langsiktige løsninger ligger i forebygging – ikke straff.

Strid om kursen videre

Det svenske justisdepartementet mener reformen vil beskytte samfunnet og hjelpe ungdom ut av kriminalitet. Samtidig advarer barns rettighetsgrupper om at tidlig kriminalisering kan undergrave rehabilitering og inspirere andre EU-land til en hardere linje.

Debatten i EU handler til syvende og sist ikke bare om alder, men om hvordan samfunn kan hindre at sårbare barn trekkes inn i vold i utgangspunktet.

Veien videre: Sverige ruller ut reformen med utvidede ungdomsenheter fra neste sommer. Resten av Europa følger nøye med på om kursen blir strengere, eller om erfaringene nok en gang vil trekke politikken tilbake mot forebygging og rehabilitering.