Forskere ved Georgia State University har brukt CRISPR til å vekke til live et menneskelig uricase-gen som forsvant for 20–29 millioner år siden. Det kan gi et gjennombrudd i behandling av urinsyregikt og fettlever. Resultatene er publisert i Scientific Reports.

Hva har skjedd?

Professor Eric Gaucher og postdoktor Lais de Lima Balico har rekonstruert og satt inn en tapt variant av uricase i menneskelige leverceller ved hjelp av CRISPR-Cas9. Forsøket ga markant fall i urinsyrenivåene, og levercellene sluttet å akkumulere fett når de ble utsatt for fruktose.

Hvorfor mistet vi genet?

Ifølge forskning referert til i Seminars in Nephrology kan tapet av uricase ha gitt en evolusjonær fordel: forhøyet urinsyre kan ha hjulpet forfedrene våre til å omdanne fruktsukker til fett – nyttig i perioder med knapphet på mat.

Hvorfor betyr dette noe i dag?

I vår tids velstandssamfunn slår denne gamle tilpasningen tilbake. Høy urinsyre (hyperurikemi) er koblet til flere moderne helseplager, inkludert hjertesykdom, høyt blodtrykk og fettlever. Mellom en fjerdedel og halvparten av mennesker med høyt blodtrykk har også forhøyet urinsyre, og hos nydiagnostiserte hypertensjonspasienter er overlappet så høyt som 90 prosent.

Slik gjorde de det

• Forskerne brukte CRISPR-Cas9 til å sette inn en rekonstruert versjon av det tapte uricase-genet i menneskelige leverceller.
• Enzymet traffikerte korrekt til peroksisomene – de cellulære avdelingene hvor uricase naturlig opererer – noe som tyder på at terapien kan oppføre seg trygt i levende organismer.
• Genet ble testet både i vanlige leverceller og i 3D-leversfæroider (laboratoriedyrkede strukturer som etterligner organfunksjon mer nøyaktig). Begge testene var vellykkede.

Neste steg og mulige leveringsmetoder

Veien videre er dyreforsøk, etterfulgt av kliniske studier på mennesker dersom resultatene holder.

• Direkte injeksjoner av genredigeringsverktøy
• Tilbakeføring av modifiserte leverceller til pasienten
• Lipidnanopartikler – samme teknologi som ble brukt i enkelte COVID-19-vaksiner

Sikkerhet og etikk

«Genredigering står fortsatt overfor betydelige sikkerhetshensyn,» sier Gaucher. «Når disse er adressert, vil samfunnet møte kontroversielle etiske diskusjoner om hvem som bør og ikke bør ha tilgang.»

Forskerne understreker at det gjenstår arbeid før metoden kan tas i bruk på pasienter.

Hva står på spill?

Dersom strategien viser seg trygg, kan den omforme behandlingen av urinsyregikt og relaterte metabolske lidelser – og muligens gi pasienter et giktfritt liv. Dette kan bli en revolusjon for sykdommer som rammer millioner av mennesker verden over.

Kilder: ScienceDaily, Scientific Reports, Georgia State University, Seminars in Nephrology, Hypertension.