Hektoria-breen mister 8 km is: Skremmende tegn på havnivåstigning

En ny internasjonal studie publisert 14. november 2025 i Nature Geoscience dokumenterer den raskeste breretretten som noen gang er observert. Hektoria-breen på den østlige Antarktiske halvøya mistet 8 kilometer is på november–desember 2022 – nesten halvparten av breens lengde på bare to måneder. Funnene viser hvordan et sårbart underlag kan utløse brå kollaps med direkte betydning for global havnivåstigning.

Dette er hovedfunnene

Raskeste breretrett i observasjonsrekken: Tempoet kan sammenlignes med raske tilbaketrekninger ved slutten av siste istid.
8 km is tapt på to måneder i 2022, nær halvparten av breens lengde.
Studieledelse: University of Colorado Boulder, medbidrag fra professor Adrian Luckman (Swansea University).
Årsaksmekanisme: En isslette over jevnt, underliggende fjell under havnivå la til rette for kjedereaksjon av kalving og tilbaketrekking.
Målinger: Satellittdata og seismiske signaler avslørte flere grunnlinjer og registrerte bresjordskjelv.
Direkte havnivåeffekt: Seismikken viste at isen fortsatt var grunnet under tilbaketrekningen.
Dynamikk: Nesten seksdoblet flytsehastighet og 40-gangers økning i bretynning.

Hva skjedde med Hektoria-breen?

Hektoria-breen, en relativt beskjeden bre etter antarktisk målestokk, dekker rundt 300 km² – litt mindre enn byen Austin i Texas. Likevel gir dens brå tilbaketrekking en kraftig advarsel: skjer tilsvarende hendelser på større breer, kan hastigheten på global havnivåstigning øke betydelig.

Tilbaketrekningen i 2022 startet umiddelbart etter tapet av tiår gammel fast is i Larsen B-bukten. Deretter fulgte en sjelden rask kalvingsprosess. Den flate grunnfjellen under breen gjorde at isen begynte å flyte etter betydelig tynning, og store partier kunne løsne i rask rekkefølge.

Begreper

Grunnlinje: Overgangen der en bre går fra å hvile på fast fjell til å flyte på sjøvann.
Isslette: Jevn utstrekning av fjellgrunn under havnivå, dekket av is, som kan gjøre breer sårbare for rask tilbaketrekning.
Fast is: Sjøis som er festet til kysten eller havbunnen og stabiliserer is foran brefronter.

Hvordan vet vi dette?

Forskerne kombinerte satellittdata med seismiske målinger for å kartlegge hendelsen i detalj. Analysen avslørte flere grunnlinjer, noe som bekreftet tilstedeværelsen av issletten og hvor lett breen kunne trekke seg tilbake når havgående krefter først grep inn.

Seismiske enheter oppdaget dessuten bresjordskjelv – små rystelser forårsaket av plutselige isforskyvninger. Disse signalene viste at isen fortsatt var grunnet da tilbaketrekningen pågikk, hvilket betyr at istapet bidro direkte til global havnivåstigning.

Ekspertene: En alvorlig advarsel

«Breer trekker seg vanligvis ikke tilbake så raskt. Selv om omstendighetene kan være litt spesielle, viser dette omfanget av istap hva som kan skje andre steder i Antarktis, hvor breer er lett grunnet og sjøisen mister grepet.» — Professor Adrian Luckman, Swansea University

«Denne typen lynrask tilbaketrekning endrer virkelig hva som er mulig for andre, større breer på kontinentet. Hvis de samme forholdene er opprettet i noen av de andre områdene, kan det i stor grad fremskynde havnivåstigningen fra kontinentet.» — Dr. Ted Scambos, Earth Science and Observation Center, University of Colorado Boulder

Fra Larsen B til i dag

Hendelsen i 2022 føyer seg inn i en rekke utviklingstrekk som startet med kollapsen av Larsen B-ishylla i 2002. Den landskapsforandrende hendelsen ga tidlige indikasjoner på hvor raskt breer kan trekke seg tilbake når stabiliserende is forsvinner. Hektoria-breens nylige oppførsel demonstrerer hvilke hastigheter som kan være mulig andre steder dersom lignende forhold oppstår.

Tidslinje og tall

2002: Larsen B-ishylla kollapser.
Nov–des 2022: Hektoria-breen mister 8 km is og forkortes med nesten halvparten av sin lengde. Flytsehastigheten øker nesten seks ganger, og bretynningen øker 40 ganger.
14. november 2025: Funnene publiseres i Nature Geoscience av et internasjonalt team ledet fra University of Colorado Boulder, med bidrag fra Swansea University.

Veien videre: Forfatterne understreker behovet for fortsatt overvåking og internasjonalt vitenskapelig samarbeid for å følge og forstå raske endringer i jordens frosne regioner. Hektoria-breen er liten i antarktisk målestokk, men dens ekstreme tilbaketrekning er en varsellampe for større og mer sårbare breer.

Kilder: Nature Geoscience, Swansea University, University of Colorado Boulder, ScienceDaily, CNN, Phys.org

2. INNHOLD OG ANSVAR

Dagnytt.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Dagnytt.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på dagnytt.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra dagnytt.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Dagnytt.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.