Nylig frigitte e-poster mellom den avdøde sexforbryteren Jeffrey Epstein og forfatteren Michael Wolff har utløst en kraftig debatt om journalistiske grenser. Korrespondansen, offentliggjort i november 2025 av Demokratene i Representantenes hus' tilsynskomité, viser at Wolff ga Epstein råd om hvordan han kunne utnytte sin forbindelse til Donald Trump. Spørsmålet: Hvor går grensen mellom legitim kildepleie og uakseptabel påvirkning?
Hva e-postene viser
E-postene strekker seg over flere år og inneholder både strategiske råd fra Wolff og påstander fra Epstein.
- Desember 2015: Wolff råder Epstein om hvordan Trumps situasjon kan utnyttes.
- 2019: Epstein påstår i en e-post at Trump «visste om jentene» og refererer til Ghislaine Maxwell.
- November 2025: Demokratene i tilsynskomiteen offentliggjør korrespondansen.
«Du kan henge ham på en måte som potensielt genererer en positiv fordel for deg, eller hvis det virkelig ser ut som han kan vinne, kan du redde ham, og generere en gjeld.» — Michael Wolff til Jeffrey Epstein, desember 2015
«Selvfølgelig visste han om jentene, siden han ba Ghislaine om å stoppe.» — Jeffrey Epstein til Michael Wolff i 2019 (en påstand Epstein knytter til Trump og Ghislaine Maxwell)
Hvorfor dette skaper etikkstrid
Flere medieetikk-eksperter mener korrespondansen utfordrer grunnleggende prinsipper for uavhengighet. Jane Kirtley, professor i medieetikk og jus ved University of Minnesota, peker på at roller i journalistikken varierer — og at rammene da også gjør det.
«Noen mennesker er reportere, noen er kommentatorer, og noen er bokforfattere, og det er noen forskjeller i måten disse ulike personene opererer på,» forklarer Kirtley til Al Jazeera.
«Du kan ikke tjene to herrer, som ordtaket sier, og din interesse må enten være offentlighetens interesse eller tjene andre interesser.»
Edward Wasserman, professor i journalistikk ved University of California, Berkeley, reagerer særlig på at Wolff ga råd som kunne gagne Epstein.
«Problemet jeg har med det er at han da antagelig ville bevare retten til å rapportere om konsekvensene.»
Wolffs svar
I et podcast-intervju med The Daily Beast erkjenner Wolff at e-postene i ettertid kan fremstå som «pinlige». Han sier hensikten var å bygge et forhold til Epstein for bedre å forstå Trump.
Kjernen i uenigheten
Saken illustrerer en velkjent spenning i journalistikken: Journalister må pleie kilder for å få tilgang, men samtidig opprettholde uavhengighet og unngå å bli aktør i det de dekker. For mange observatører fremstår Wolff–Epstein-korrespondansen som et eksempel på når disse grensene blir overskredet.
Begreper forklart
- Kildepleie: Relasjonsarbeid for å få informasjon — uten å kompromittere uavhengighet.
- Uavhengighet: Å handle i offentlighetens interesse, ikke kilders eller egne særinteresser.
- Kommentator vs. reporter: Kommentatorer har større rom for tolkning; reportere følger strengere nyhetsstandarder.
Tidslinje i korte trekk
- Desember 2015: Wolff skriver til Epstein om mulige strategier knyttet til Trump.
- 2019: Epstein hevder i e-post at Trump «visste om jentene» og viser til Ghislaine Maxwell.
- November 2025: Demokratene i Representantenes hus' tilsynskomité offentliggjør e-postene.
Kilder
Al Jazeera, The Daily Beast, CBS News, The Hill, House Oversight Committee Democrats, NPR.
Konklusjon: Publiseringen av e-postene mellom Epstein og Wolff setter søkelys på en gammel, men akutt problemstilling: Hvor langt kan en journalist gå i kontakten med kilder uten å undergrave sin uavhengighet? Debatten fortsetter — både i redaksjoner og i offentligheten.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.