Norske sykehus skal kutte – samtidig vokser lederlønningene. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) rammes særlig psykiatrien, mens 338 helsedirektører i snitt tjener 1,4 millioner kroner i året. Spørsmålet om prioriteringer skjerpes.

Kutt til tross for økte rammer

Sykehusenes rammer øker med 5,5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Samtidig må de regionale helseforetakene dekke nye oppgaver og varige kostnadsøkninger på rundt 340 millioner kroner innenfor den samme bevilgningen.

Det setter press på pasienttilbud over hele landet – og særlig innen psykisk helse.

OUS og psykiatrien: kuttene som merkes

OUS må spare betydelige beløp i årene fremover. Ved Klinikk psykisk helse og avhengighet (KPHA) skal det kuttes 110 millioner kroner over to år fra 2025, ifølge Fagbladet.

• BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) skal spare 19 millioner kroner i 2026.
• Tilbud for spiseforstyrrelser må kutte 20 millioner kroner, rapporterer NRK.

Lederlønninger under lupen

I samme periode får lederlønninger fornyet oppmerksomhet. 338 helsedirektører tjener i snitt 1,4 millioner kroner årlig, ifølge Sykepleien.

Toppsjefen i Helse Sør-Øst fikk fra 1. januar 2025 en ny lønn på 2 965 000 kroner – mer enn statsministeren. Debatten om prioriteringer tiltar.

Hvordan kan man forsvare millionlønninger til ledere mens sårbare pasientgrupper mister tilbud?

NRK opplyser at representanter fra Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt opp saken direkte. Stortinget har bedt regjeringen gå gjennom bruken av lederlønninger i Helse Nord og andre helseforetak, med mål om mer forsvarlige prioriteringer.

Helseforetakene forsvarer lønnsnivået med at de må konkurrere om kompetente ledere.

Psykiatrien særlig utsatt

Kuttene merkes over hele landet. Før budsjettbehandlingen for 2025 foreslås nedskjæringer i psykiatriske tjenester, skriver Dagbladet. Dette skjer samtidig som flere unge får spiseforstyrrelser og behovet for psykisk helsehjelp øker.

Kritikere mener det er uakseptabelt at direktører får lønnsvekst mens klinikker må kutte i behandlingstilbud. For mange ansatte og pasienter føles prioriteringene feil når det er de mest sårbare som bærer konsekvensene.

Tallene – kort oppsummert

• Sykehusenes rammer: +5,5 mrd. kroner (2025-budsjettet)
• Nye oppgaver/kostnadsøkninger: 340 mill. kroner innenfor samme bevilgning
• KPHA ved OUS: –110 mill. kroner over to år fra 2025 (Fagbladet)
• BUP: –19 mill. kroner i 2026
• Spiseforstyrrelsestilbud: –20 mill. kroner (NRK)
• 338 helsedirektører: 1,4 mill. kroner i snitt (Sykepleien)
• Helse Sør-Øst-sjef: 2 965 000 kroner fra 1. januar 2025 – mer enn statsministeren

Veien videre: Debatten om balansen mellom lederlønninger og pasientnære tilbud skjerpes. Stortingets bestilling av en gjennomgang av lederlønninger kan bli avgjørende for hvordan ressursene fordeles fremover – mens sykehusene allerede må levere kutt i en tid der behovet for psykisk helsehjelp øker.