Den amerikanske sentralbanken skrur raskere over til lett pengepolitikk. Federal Reserve kutter styringsrenten igjen og stanser samtidig sin balansenedbygging (QT) – til tross for at inflasjonen fortsatt ligger over målet.

Markedene jubler umiddelbart, men flere advarer om økt risiko for ustabilitet.

Dette har Fed vedtatt

• Rente: FOMC senket 1. november 2025 målrenten med 25 basispunkter til en øvre grense på 4,0 prosent.
• Tidslinje: Dette er det femte rentekuttet siden september 2024, totalt 150 basispunkter på 13 måneder.
• QT stoppes: Fra 1. desember stanser Fed kvantitativ innstramming og holder balansen stabil ved å erstatte modnende aktiva med nye kjøp av Treasurys.
• MBS reduseres: Beholdningen av boliglånsbaserte verdipapirer (MBS) skal reduseres raskere.

Begrunnelsen: svakere arbeidsmarked og høy inflasjon

Avgjørelsen kommer selv om inflasjonen ligger over målet. Kjerninflasjonen i KPI er 3,0 prosent i siste rapport og har ligget over 3 prosent i tre måneder. Kjerne-PCE, Feds foretrukne mål, viser 2,9 prosent.

Samtidig peker Fed på et arbeidsmarked i svakere forfatning. Fed-sjef Jerome Powell beskriver jobbskapingen som

«nesten null»

og sier at både husholdninger og bedrifter rapporterer synkende tilgang på arbeidskraft. Han pekte også på en nedgang i arbeidsstyrken som følge av lavere deltakelse og redusert innvandring – en implisitt henvisning til deporteringer – noe som ifølge ham holder arbeidsledigheten kunstig lav til tross for manglende ansettelser.

Kritikk og tolkninger

Kritikere, blant annet økonomer ved Mises Institute, mener beslutningen i praksis innebærer at Fed forlater to-prosentmålet for inflasjon. De viser til Powells nye målestokk, «inflasjon minus tollvirkninger», som angivelig bringer kjerne-PCE ned til 2,3–2,4 prosent.

Dette beskrives som en politisk manøver for å rettferdiggjøre ytterligere stimulans.

Marked og konsekvenser

Markedene reagerer positivt på kuttet, med aksjeindekser opp og obligasjonsavkastninger ned. Analytikere advarer likevel om økt risiko for finansiell ustabilitet.

• Mulige bobler: Lett pengepolitikk kan blåse opp nye bobler i aksjer og eiendom.
• Forbrukere: Billigere lån, men også lavere avkastning på sparepenger.
• Inflasjonspress: Vedvarende press fra toll og geopolitikk kan gjøre prisveksten mer seiglivet.
• Risiko: Fed kan forsinke en nødvendig justering, noe som kan forsterke ulikheter og malinvesteringer.

Historisk bakteppe

Lignende rentekuttssykluser i 2001, 2008 og 2020 har historisk sammenfalt med resesjoner.

Ved å stanse QT – som har redusert Feds balanse med 2,2 billioner dollar siden 2022 – unngår Fed en deflasjonær effekt og sikrer likviditet for statsgjeld og boligmarkedet.

Konklusjon: Feds grep markerer et vendepunkt der vekst og arbeidsmarked prioriteres over rask nedkjøling av inflasjonen. Om dette stabiliserer sysselsettingen eller utsetter en uunngåelig resesjon, vil de neste månedene vise.