Dick Cheney, USAs 46. visepresident under George W. Bush, døde mandag kveld 3. november 2025, 84 år gammel. Familien opplyser at dødsårsaken var komplikasjoner fra lungebetennelse samt hjerte- og karsykdom. Han gikk bort i Jackson Hole, Wyoming, med kone og døtre ved sin side.

Familiens beskjed

Familien bekreftet dødsfallet tirsdag morgen. Cheney var gift med Lynne i 61 år og etterlater seg døtrene Liz og Mary.

«Dick Cheney var en stor og god mann som lærte sine barn og barnebarn å elske vårt land, og å leve liv preget av mot, ære, kjærlighet, vennlighet og fluefiske.»

Fra Wyoming til Washington

Cheney ble født i Nebraska og vokste opp i Casper, en rolig oljeby i Wyoming. Han forlot et stipend ved Yale University og falt inn i en periode med manuelt arbeid og promillekjøring, før han startet på nytt som statsvitenskap-student og entret Washingtons politiske liv. Der ble han en protesjé av Donald Rumsfeld, og sammen preget de republikanske administrasjoner i flere tiår.

Tidlige toppjobber

I 1975 ble Cheney stabssjef i Det hvite hus under Gerald Ford – den yngste som noen gang har hatt stillingen. Senere, som kongressrepresentant for Wyoming, var han en tradisjonell stemme i spørsmål om abort, våpenkontroll og miljø.

Som forsvarsminister under George H.W. Bush (1989–93) skalerte han ned militærutgiftene etter Sovjetunionens fall og ledet vellykkede kampanjer i Panama og mot Saddam Husseins styrker i Kuwait.

Næringsliv og Halliburton

I 1995 ble Cheney administrerende direktør i Halliburton, et amerikansk olje- og ingeniørfirma involvert i kontroverser knyttet til miljøskade og en voksende liste av amerikanske militærkontrakter.

Den mektige visepresidenten

Som USAs 46. visepresident under George W. Bush ble Cheney omtalt som den mest innflytelsesrike visepresidenten i USAs historie. Han brydde seg lite om popularitet.

«Hvis du vil bli elsket, bli filmstjerne,» sa han i dokumentaren I am Dick Cheney (2013).

Strid og arv

For millioner verden over var Cheney en dypt splittende skikkelse. Hans ettermæle omtales for blodspill og kaos etter invasjonene av Irak og Afghanistan, løgner om Bagdads ikke-eksisterende masseødeleggelsesvåpen, innenlandsk overvåking og tortur av fanger på Guantanamo Bay. Samtidige beskrev ham som makten bak tronen under George W. Bush, med avgjørende innflytelse på «krigen mot terror» og andre neokonservative planer.

«Cheney må regnes blant de mest innflytelsesrike amerikanerne de siste 40 årene. Han var den ultimate byråkratiske operatøren. Han orkestrerte sitt eget valg som visepresident og brukte det som ofte var en seremoniell post til å transformere USAs politikk. Hans arv fortsetter: overvåkingssamfunnet, skamflekken fra statsstøttet tortur, unnlatelsen av å håndtere klimaendringene og oppsvulmet bruk av private militære entreprenører er bare noen av områdene der hans fingeravtrykk vedvarer,» sa Jake Bernstein, medforfatter av Vice: Dick Cheney and the Hijacking of the American Presidency, til Al Jazeera.

• Overvåkingssamfunnet og statlig overvåking
• Statsstøttet tortur som skamplett
• Unnlatelse av å håndtere klimaendringene
• Oppsvulmet bruk av private militære entreprenører

Helse og siste år

Cheney hadde en lang historie med hjerteproblemer. Han overlevde fem hjerteinfarkt mellom 1978 og 2010, fikk regulert hjerterytmen via en innretning fra 2001, og gjennomgikk en hjertetransplantasjon i 2012.

Selv mot slutten av livet forsvarte han sine valg under «krigen mot terror», og insisterte på at jakten på drapsmennene bak over 3000 drepte i World Trade Center og det å hindre nye al-Qaida-angrep veide tyngre enn juridiske formaliteter.

Kilder

Al Jazeera, ABC News, CNN, CBC News, Fox News

Dick Cheney etterlater seg et politisk fotavtrykk som fortsatt preger amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Debatten om arven etter ham – mellom maktbruk i krisetid og overtramp i rettsstatens navn – vil fortsette.