USAs høyesterett hørte onsdag en av årets mest betydningsfulle saker, med mulige ringvirkninger for både Trumps handelspolitikk og verdensøkonomien. I nær tre timer stilte flere av rettens konservative dommere kritiske spørsmål til regjeringens juridiske grunnlag. Rundt 90 milliarder dollar i innbetalt toll kan stå på spill.

Hva saken gjelder

Kjernen i saken er om presidenten kan ileggge tollsatser ensidig under International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) fra 1977. Grunnloven gir uttrykkelig Kongressen myndighet til å ilegge tollsatser, men Trumps advokater hevder at Kongressen har delegert nødsmyndighet til presidenten gjennom IEEPA.

Trump har brukt IEEPA til å innføre omfattende tollsatser på varer fra nær sagt alle land: først mot Kina, Mexico og Canada i februar, deretter mot nesten alle andre land i april.

Skepsis fra konservative dommere

Til tross for et konservativt flertall på 6–3 i Høyesterett, møtte regjeringens argumenter merkbar motstand.

Høyesterettsjef John Roberts påpekte at begrunnelsen som brukes gir presidenten makt til å «ilegge tollsatser på ethvert produkt fra hvilket som helst land, i hvilken som helst mengde og hvor lenge som helst».

Dommer Neil Gorsuch spurte: «Hva ville hindre Kongressen fra bare å abdisere alt ansvar for å regulere utenrikshandel?» Han la til at han «slet med» å finne grunn til å akseptere regjeringens argumenter.

Dommer Amy Coney Barrett advarte om at dersom regjeringen skulle tape og måtte betale tilbake milliardene i innkrevd toll, kunne det bli «et komplett rot».

Argumentene som brytes

Regjeringen: Riksmålsadvokat John Sauer argumenterte for at nasjonen står overfor unike kriser som er «land-drepende og ikke bærekraftige», og at disse krever akutt handling fra presidenten. Han advarte om at et nederlag vil utsette USA for «hensynsløs handelsgjengjeldelse» og føre til «ødeleggende økonomiske og nasjonale sikkerhetskonsekvenser». Treasury Secretary Scott Bessent har signalisert at administrasjonen vil bytte til andre juridiske hjemler for å opprettholde tollsatsene dersom de taper.

Motparten: En koalisjon av småbedrifter og delstater hevder at selv om IEEPA gir presidenten makt til å regulere handel, nevner loven ikke ordet «tollsatser». Advokat Neil Katyal mener det er «usannsynlig» at Kongressen har «overlevert presidenten makten til å overhale hele tollsystemet og den amerikanske økonomien i prosessen».

Milliarder i spill

• Om lag 90 milliarder dollar i allerede innbetalt toll står på spill — omtrent halvparten av all tollinntekt USA har samlet inn i år gjennom september, ifølge analyser fra Wells Fargo.
• Bloomberg rapporterer at den føderale regjeringen samlet inn 151 milliarder dollar fra toll i andre halvdel av budsjettåret 2025, en økning på nesten 300 prosent sammenlignet med samme periode året før.
• Trump-administrasjonen har advart om at summen kan svulme til 1 billion dollar dersom Høyesterett tar til juni med å avgjøre saken.

Kontroverser og oppmerksomhet

Dommer Sonia Sotomayor trakk frem flere av Trumps mer kontroversielle tollvedtak, blant annet:

• Trussel om 10 prosent toll på Canada for en annonse landet kjørte under World Series.
• 40 prosent toll på Brasil etter at landets høyesterett tillot straffeforfølgelse av en tidligere president.

Høringen tiltrakk seg massiv oppmerksomhet, med media plassert i overløpsplasser bak søyler. Treasury Secretary Bessent, som var til stede, ga ingen kommentarer til BBC etter høringen, mens handelsminister Howard Lutnick ga tommel opp til pressen.

Tempo og konsekvenser

Høyesterett bruker normalt måneder på å avgjøre store saker, men kan bevege seg raskere her. Uansett utfall vil dommen få enorme implikasjoner for maktfordelingen mellom president og Kongress — og for den amerikanske økonomien.

Hovedpoenget: Saken tester grensene for presidentens nødsfullmakter. Med 90 milliarder dollar og potensielt hele tollsystemet i spill, kan Høyesteretts dom raskt bli et veiskille for både konstitusjonen og økonomien. Kilder: BBC, Bloomberg, ABC News, NPR, CNBC, The Washington Post, SCOTUSblog.