Norge opplever en uvanlig stor utflytting av formuende borgere til Sveits etter skatteøkningene i 2022. Rundt 300 multimillionærer og milliardærer har allerede flyttet. Ifølge Finansdepartementet tok utflytterne i 2022 og 2023 med seg 142 milliarder kroner i utsatt inntekt ut av landet.

Dersom de ikke returnerer før 2027, kan staten miste over 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Samtidig øker inntektene fra formuesskatten på kort sikt – men eksperter advarer om langsiktige ringvirkninger for investeringer og arbeidsplasser.

Hva utløste skatteflukten?

Utflyttingen skjøt fart etter at regjeringen i 2022 hevet formuesskatten fra 0,85 prosent til 1,1 prosent og økte kapitalgevinstskatten fra 31,64 prosent til nesten 38 prosent. Endringene ble av mange omtalt som en utløsende faktor for skatteflukt.

Røkke til Lugano – og regningen for Norge

Blant dem som har reist er industrimagnaten Kjell Inge Røkke, tidligere landets største skattebetaler. Hans flytting til Lugano er anslått å koste Norge 13 millioner pund i årlig tapt skatteinntekt.

Femårsregelen og nye exitskatter

Den tidligere femårsregelen gjorde det mulig å flytte til Sveits i fem år og deretter slippe skatt på all utsatt inntekt. Regelen ble avskaffet ved utgangen av 2022, men de som flyttet før dette kan fortsatt benytte ordningen. Det er her mye av usikkerheten frem mot 2027 ligger.

For å begrense tapene innførte finansminister Trygve Slagsvold Vedum i statsbudsjettet for 2025 nye exitskatteregler fra 7. oktober 2024. Ordningen innebærer at netto skattepliktige gevinster over 500 000 kroner skal beskattes til Norge innen 12 år. Mange mener likevel at tiltaket kommer for sent og kan være utilstrekkelig.

Politisk effekt: høyresiden frem i skolevalg

Skattedebatten slår inn i politikken. I nylige skolevalg gikk høyresiden seirende ut, og Fremskrittspartiet mer enn doblet sin oppslutning med krav om å fjerne formuesskatten. Unge velgere mobiliseres på sosiale medier, og skatteflukt har blitt et hett tema som påvirker holdninger.

Kortsiktig skatt opp – langsiktige faretegn

Til tross for utflyttingen øker inntektene fra formuesskatt, drevet av et bredt skattegrunnlag. Norge ventes å ta inn 34 milliarder kroner i 2025, opp fra 27 milliarder i 2022. Samtidig advarer eksperter om at utflyttere over tid slutter å investere i Norge eller flytter investeringer dit de bor, med potensielle negative konsekvenser for norsk næringsliv.

• Rundt 300 velstående personer har flyttet til Sveits innen 2024.
• 142 mrd. kroner i utsatt inntekt er flyttet ut.
• Tapspotensialet er over 50 mrd. kroner dersom retur ikke skjer før 2027.
• Formuesskatt: 27 mrd. (2022) → 34 mrd. (2025, estimat).

Hva må til for å snu trenden?

Flere peker på at Norge må vurdere mer konkurransedyktige skatter for å hente tilbake både personer og kapital. Det kan innebære å senke formuesskatten og kapitalskatten til nivåer mer på linje med andre europeiske land. Alternativet er risiko for lavere skatteinntekter på sikt, mindre kapital, færre investeringer og tapte arbeidsplasser.

Forskning fra NHH peker på at dersom man lytter til skatteflyktningene og gjør Norge mer attraktivt, kan staten få tilbake milliardbeløp i skatteinngang.

Spørsmålet Norge nå står overfor er om politikerne er villige til å justere kursen, eller om prinsippet om høy skatt veier tyngre enn de økonomiske realitetene.

Klokken tikker mot 2027.

Konklusjon: Utflyttingen til Sveits er allerede stor og potensielt kostbar. Myndighetene har strammet inn med nye exitskatter, men tiden er knapp for å hindre tap av skatteinntekter, investeringer og arbeidsplasser. Neste steg blir avgjørende for om kapitalen – og menneskene – vender tilbake.