Danske forskere har avdekket en skjult svakhet som kan være med på å utløse Alzheimers. En mutasjon i Sorl1-genet forstyrrer produksjonen av eksosomer – cellenes små kommunikasjonspakker. Funnene åpner for nye behandlingsstrategier.

Hva fant forskerne?

Et team ved Institutt for biomedisin, Aarhus Universitet, har identifisert en defekt i både produksjonen og kvaliteten på eksosomer i celler som er disponert for Alzheimers. Studien er publisert i Alzheimer's & Dementia: The Journal of the Alzheimer's Association.

Eksosomer brukes til å kommunisere med og aktivere omkringliggende celler, viser den nye forskningen.

Førsteforfatter er Kristian Juul-Madsen, assisterende professor ved Aarhus Universitet.

Slik kan det øke risikoen

Blant de fire primærgenene som er knyttet til arvelige former for Alzheimers, er Sorl1 – genet som koder for proteinet SORLA. Når SORLA-proteinet bærer en mutasjon, øker risikoen betydelig for å utvikle sykdommen.

Forskerne viser at defekter i SORLA forstyrrer hjernecellenes evne til å lage sunne eksosomer. Eksosomer, særlig de som produseres av hjernens immunceller, ser ut til å være avgjørende for å opprettholde hjernens helse. Mutasjoner som fører til færre og dårligere eksosomer, er tydelig assosiert med økt risiko for Alzheimers.

Tallene fra studien

• Celler med SORLA-mutasjon produserte 30 % færre eksosomer.
• Eksosomene som ble produsert, var opptil 50 % mindre effektive til å stimulere vekst og modning av naboceller, sammenlignet med celler uten SORLA-mutasjon.

Veien mot behandling

Funnene peker mot nye mål for behandling. Ifølge forskerne kan man enten forsøke å stimulere SORLA-funksjonen slik at cellene produserer flere og bedre eksosomer, eller målrette andre kjente reseptorer som kan forbedre eksosomproduksjonen.

Dette representerer en ny tilnærming til Alzheimers: i stedet for å behandle symptomer, kan man angripe sykdommen på et grunnleggende cellulært nivå.

Derfor haster det

Behovet for nye behandlingsmetoder er prekært. Alzheimers er den vanligste formen for aldersrelatert demens, og i Danmark lever anslagsvis 55 000 mennesker med sykdommen. Effektive behandlingsalternativer mangler fortsatt i stor grad.

Studien fra Aarhus Universitet kaster nytt lys over mekanismene bak Alzheimers. Ved å rette innsatsen mot eksosomfunksjonen og SORLA, kan kommende forskning teste om forbedret eksosomproduksjon faktisk bremser eller forebygger sykdomsutviklingen. Resultatene gir et tydelig utgangspunkt for neste steg: målrettede terapier som styrker hjernens egen kommunikasjon.