Kunstig intelligens får både ros og refs for strømbruken. Forskere viser til lave tall per spørsmål, mens andre advarer om en eksplosjon i samlet energibehov. Midt i dette planlegges Europas største KI-datasenter i Narvik.

To fronter: lite per spørsmål – stort i sum

Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder startet debatten med en kronikk i Aftenposten 3. november 2025. Sammen med Karl Audun Borgersen og Rebekka Olsson Omslandseter hevder han at KI får skylden for et urettmessig stort strømforbruk.

Ifølge deres tester bruker ett minutt med ChatGPT omtrent 1 watt i timen. De anslår at man kan stille rundt 7500 spørsmål til ChatGPT før man har brukt like mye energi som én runde med tørketrommel.

Goodwin og kolleger advarer mot «stadig mer oppblåste påstander» om KI som energislukker.

De viser blant annet til påstander om at hvert spørsmål til ChatGPT skal kreve like mye energi som å lade mobilen 40 ganger, noe de mener ikke stemmer med faktiske målinger.

Motstemme: «digital klimaversting»

Erik Johannes Husom ved Sintef Digital mener KI er «vår tids digitale klimaversting». I et motsvar i Aftenposten 10. november 2025 peker han på at det globale energiforbruket fra datasentre kan dobles innen 2030, og at KI er den sterkeste driveren.

«Vi er nødt til å se på kostnadene på samfunnsnivå.»

Husom mener fokuset på kostnad per enkeltspørsmål skjuler den samlede effekten av en rask KI-vekst.

Norsk datasenterboom: mer enn Oslos årsforbruk?

Planene i Norge er store. Ifølge Klassekampen bygger Aker Nscale Europas største KI-datasenter i Narvik, med flere planlagte sentre i Korgen og Fauske i Nordland.

• Hvis alle planene realiseres, kan disse sentrene kreve mer strøm enn hele Oslos årsforbruk.
• Rødt og SV vil ha nasjonal kontroll over utbyggingen.

I Norge gikk i overkant av 1 prosent av samlet strømforbruk til datasentre i 2024. For 2025 har forbruket allerede passert 1,9 TWh. Etterspørselen i hele Norden vokser eksplosivt, ifølge bransjekilder, først og fremst drevet av KI.

Dimensjonene i tall

Et eksempel er Bulk Infrastructure sitt datasenter på Støleheia i Vennesla. Når anlegget er ferdig om ett år, vil strømforbruket være på 42.000 kilowatt – anslått til energibehovet til 18.000 husstander.

Administrerende direktør Bjørn-Inge Haugan forsvarer virksomheten og mener KI er «helt nødvendig for at Norge skal være konkurransedyktig og skape verdier».

Internasjonale analyser: økende bekymring

Internasjonale rapporter bekrefter bekymringen for KI sitt energibehov. Cornell University publiserte i november 2025 en oversikt over miljøpåvirkningen av KI-datasentres boom. MIT Technology Review presenterte i mai 2025 grundig matematikk på KI sitt energifotavtrykk. Det internasjonale energibyrået (IEA) har også lagt fram omfattende analyser.

EU-kommisjonen beskrev 17. november 2025 datasentre som en «energy-hungry challenge».

Knapphet, klima og styring

I Norge har Teknologirådet tidligere advart om utfordringer knyttet til kunstig intelligens, knappe ressurser og klimaomstilling. En analyse på Gemini.no (september 2025) hevder at «datasentrenes umettelige behov for strøm vil endre hele energisektoren». Ifølge inyheter.no kan en KI-boom kreve så mye som 11 prosent av norsk strøm.

Bransjen jobber med mer energieffektive løsninger, men så lenge bruken av KI øker eksponensielt, vil totalbehovet stige.

Konklusjon: Debatten koker ned til perspektiv. Per-spørsmål kan energiforbruket være lavt, men den samlede effekten av en massiv utbygging kan bli stor. Både Goodwin og Husom er enige om én ting: Diskusjonen må være faktabasert – og Norge må avklare hvordan datasenterutbyggingen skal styres når KI-revolusjonen akselererer.