AI-boomen utløser en investeringseksplosjon i nye kraftverk og nett. Eksperter advarer samtidig om at etterspørselen fra datasentre kan være grovt overestimert – og at du risikerer å betale regningen i form av høyere strømpriser.

Striden står om hvor mye kapasitet som faktisk trengs, hvor raskt – og hvem som skal ta risikoen når prosjekter aldri blir realisert.

Hvorfor AI kan gi deg dyrere strøm

Kraftleverandører over hele USA ber om godkjenning for store investeringer i nye kraftverk og nett for å møte antatt eksplosiv vekst i datasentre. Utviklere sender samtidig parallelle strømforespørsler til flere leverandører for samme prosjekt, i håp om å få napp ett sted.

«Du setter ut mange liner i vannet for å prøve å fange fisk. Og datasenterutviklerne gjør nøyaktig det samme», sier Joseph Dominguez, toppsjef i Constellation Energy.

Når et kraftselskap får en forespørsel uten å ha kapasitet, kan resultatet bli at det bygger nytt kraftverk. Kostnadene skyves over på husholdninger og bedrifter. Problemet oppstår når utvikleren til slutt velger én lokasjon og forlater de andre – og kraftverk står igjen der etterspørselen uteblir. Kraftselskaper har dessuten et strukturelt insentiv til å bygge mer, fordi investeringer gir avkastning gjennom takstene.

Prispress rundt datasentre

Prisdata tyder på at konsentrert datasentervekst driver strømprisene opp i nærområdene.

• Engrospriser i enkelte områder nær datasentre har økt med opptil 267 prosent de siste fem årene (Bloomberg).
• Over 70 prosent av nodene med prisøkninger ligger innenfor 80 kilometer fra betydelig datasenteraktivitet.
• I PJM-markedet (fra Illinois til North Carolina) ventes datasentre å utgjøre en prisøkning på 9,3 mrd. dollar i kapasitetsmarkedet for 2025–26.
• Det tilsvarer i snitt 18 dollar per måned for husholdninger i vestlige Maryland og 16 dollar per måned i Ohio (Pew Research).

Gigantgap mellom planer og behov

Estimater spriker kraftig mellom hva bransjen planlegger og hva som virker realistisk.

• McKinsey anslår at datasentre globalt vil kreve 219 GW innen 2030.
• 26 store investoreide amerikanske kraftselskaper oppgir prosjekter som vil kreve 711 GW – nesten like mye som hele det kontinentale USAs sommer-topplast (Sierra Club).

En viktig flaskehals er tilgang på databrikker. Nvidia og AMD vil i år produsere nok GPU-er til rundt 5 GW datakraft, økende til 9,5 GW i 2028 (Enverus). Selv om man dobler for kjøling og annet, gir det bare cirka 19 GW i samlet strømbehov.

«Markedet er ganske smart, i hvert fall for det neste året eller to, om hva faktisk GPU-produksjon kommer til å være. Den mengden er ekstremt frikoblet fra hva køene antyder», sier Carson Kearl i Enverus.

Reguleringer strammes inn

Noen stater svarer allerede. I juli godkjente Ohios offentlige forsyningskommisjon et oppgjør som krever at datasentre betaler for minst 85 prosent av strømmen de sier de trenger – selv om de bruker mindre. Etter at reglene trådte i kraft i september, rapporterte American Electric Power Ohio at de hadde mottatt forespørsler på totalt 13 GW i potensiell ny belastning, under halvparten av de 30 GW de oppga i regelverksprosessen. Ifølge Sierra Club vurderer minst 20 stater lignende reguleringer.

Samtidig merker forbrukere allerede kostnadsøkninger. Union of Concerned Scientists fant at hjem og bedrifter i Illinois, Maryland, New Jersey, Ohio, Pennsylvania, Virginia og West Virginia i 2024 møtte 4,3 mrd. dollar i ekstra kostnader fra overføringsprosjekter som trengs for å levere strøm til datasentre.

Regulatorers utfordring er å treffe riktig. Bygger de for lite, kan nettstabiliteten trues. Bygger de for mye, kan forbrukere sitte igjen med regningen i tiår. Rocky Mountain Institute fant at kraftselskaper i perioden 2012–2023 i snitt overestimerte etterspørselen med 23 prosent.

«Det er en reell risiko for at vi allerede betaler for noe av denne spekulative belastningen, eller vil betale for det snart», sier Jeremy Fisher, hovedrådgiver i Sierra Club.

Hva står på spill

Med AI-boomen som bakteppe og hundrevis av milliarder dollar i spill, øker risikoen for at forbrukere subsidierer infrastruktur som kanskje aldri blir fullt utnyttet. Spørsmålet er ikke om nettet må bygges ut – men hvor mye, hvor raskt og hvem som tar risikoen hvis prognosene bommer.

Kilder: Business Insider, Bloomberg, Pew Research, CNBC, NPR, International Energy Agency, Sierra Club

Hovedpoenget: En bølge av datasenterplaner presser frem dyre kraftinvesteringer som kan veltes over på forbrukerne. De neste reguleringsvedtakene – og realismen i etterspørselsanslagene – vil avgjøre om strømregningen din øker unødig.