FNs sikkerhetsråd vedtok mandag 17. november 2025 en amerikansk resolusjon som støtter president Donald Trumps 20-punkts fredsplan for Gaza. Avstemningen endte 13–0; Russland og Kina avsto uten å bruke veto. Vedtaket beskrives som historisk – men veien videre er alt annet enn enkel.

Avstemningen: et historisk vedtak

Resolusjonen markerer et forsøk på å avslutte en konflikt som eskalerte etter at Hamas-ledede væpnede menn angrep Israel 7. oktober 2023. Rundt 1 200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler i angrepet. Siden har over 69 483 palestinere blitt drept av israelske militæroperasjoner i Gaza, ifølge det Hamas-styrte helsedepartementet.

Dette ligger i planen

• Etablering av en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) for å sikre området, støtte demilitarisering av Gaza, demontere terrorinfrastruktur, fjerne våpen og beskytte palestinske sivile. Flere land har ifølge USA tilbudt bidrag, men ingen er navngitt.
• Styrken skal samarbeide med Israel, Egypt og en nyutdannet og undersøkt palestinsk politistyrke for å sikre grenseområdene og sørge for permanent avvæpning av væpnede grupper som Hamas.
• Opprettelse av Board of Peace (Fredsrådet) for å overvåke en palestinsk teknokratisk og apolitisk komité. Rådet, som Trump selv forventes å lede, får ansvar for gjenoppbyggingen av Gaza og leveransen av humanitær hjelp.
• Finansiering via et fond støttet av Verdensbanken, for å håndtere gjenoppbyggingen etter to år med krig.
• Resolusjonen viser til en troverdig vei mot palestinsk selvbestemmelse og stat. Dette er omstridt, ettersom Israels statsminister Benjamin Netanyahu sterkt motsetter seg en palestinsk stat.

Første fase: våpenhvile

USAs FN-ambassadør Mike Waltz beskriver første fase av planen – våpenhvilen mellom Israel og Hamas som trådte i kraft 10. oktober 2025 – som et forsiktig utgangspunkt.

«Et skjørt, skjørt første skritt»

Skarpe reaksjoner

Hamas avviste resolusjonen kort tid etter avstemningen.

«[Den] pålegger en internasjonal formynderskapsmekanisme over Gazastripen, noe vårt folk og deres fraksjoner avviser.»

«Ved å gi den internasjonale styrken oppgaver som inkluderer avvæpning av motstandsbevegelsen, mister den sin nøytralitet og blir en part i konflikten til fordel for okkupasjonen.»

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) uttalte at vilkårene må implementeres «raskt og umiddelbart».

Nøkkelstater i regionen – Egypt, Saudi-Arabia, Jordan, Tyrkia, Indonesia og Pakistan – støtter planen og presset på for å få inn formuleringer om palestinsk selvbestemmelse.

Russland og Kina: kritikk uten veto

Russland og Kina avsto, men lot være å blokkere resolusjonen. De kritiserte dokumentet for manglende klarhet om sammensetningen av nøkkelmekanismene, for ikke å sikre FNs deltakelse, og for ikke å bekrefte en eksplisitt forpliktelse til tostatsløsningen. De valgte likevel å ikke stanse det, hovedsakelig fordi PA og åtte andre arabiske og muslimske nasjoner støttet det.

Trump: «Historisk»

«[Dette vil] gå inn i historien som en av de største godkjenningene i FNs historie, vil føre til ytterligere fred over hele verden, og er et øyeblikk av virkelig historisk betydning.»

På FNs side understreket generalsekretær António Guterres’ talsmann at resolusjonen må omsettes i konkrete, sårt nødvendige skritt og føre til en politisk prosess for å oppnå tostatsløsningen.

Hovedpoenget: Enstemmig støtte uten veto gir Trumps Gaza-plan et sjeldent geopolitisk gjennombrudd. Samtidig er gjennomføringen usikker, med dype uenigheter om hvordan planen skal rulles ut – og hvor den skal ende, ikke minst i spørsmålet om en palestinsk stat.

Kilder: BBC, NBC News, CNN, NPR, The Washington Post, Al Jazeera