Nytt brasiliansk molekyl kan revolusjonere Alzheimers-behandling

Et enkelt og rimelig molekyl fra Brasil viser lovende effekt mot Alzheimers – i rotter. Forskere ved UFABC har vist at det kan bryte ned giftige proteinopphopninger i hjernen. Studien er publisert i ACS Chemical Neuroscience i november 2025.

Hva er oppdaget?

Et forskerteam ved Federal University of ABC (UFABC) i Brasil har utviklet et nytt kjemisk molekyl som målretter kobber i beta-amyloid-plakk. Når kobberet fjernes, brytes plakkene ned og de skadelige effektene reduseres.

Hva er en kobberkjelator? Et molekyl som binder seg til overflødig kobber i plakkene og hjelper til å fjerne det. Dette er sentralt i den nye tilnærmingen.

Hvorfor betyr dette noe?

Omtrent 50 millioner mennesker lever med Alzheimers globalt. Sykdommen er progressiv, uten kjent kur, og dagens behandlinger er kostbare og har begrenset effekt. Funnene fra Brasil kan peke mot en mer tilgjengelig behandling.

Billig og enkelt: Molekylet er enkelt å produsere og potensielt langt rimeligere enn dagens monoklonale antistoffer.
Rettet mot en kjent mekanisme: Kobberioner har i rundt ti år vært pekt ut som en medvirkende faktor i plakkdannelse.

Slik virker molekylet

Molekylet fungerer som en kobberkjelator og binder overflødig kobber knyttet til beta-amyloid. Genetiske mutasjoner og endringer i enzymer som transporterer kobber i cellene kan føre til opphopning av kobber i hjernen og fremme plakkdannelse. Derfor har regulering av kobberbalansen blitt et viktig fokusområde.

Blod-hjerne-barrieren: Forskerne bekrefter at molekylet kan krysse denne barrieren – en kritisk egenskap for at en behandling skal nå hjernen.

Hva viste forsøkene på rotter?

Teamet utviklet ti ulike molekyler. Tre ble testet i rotter med indusert Alzheimers, og ett – kalt L10 – pekte seg ut med høy effekt og sikkerhet.

Atferd: Bedret hukommelse, økt romlig orientering og bedre læringsevne.
Biokjemi: Reversering av beta-amyloid-plakkene, redusert nevrobetennelse og mindre oksidativt stress.
Hjerneområde: Gjenopprettet kobberbalanse i hippocampus, som er sentral for hukommelse.
Sikkerhet: Ikke-giftig i hippocampale cellekulturer og i dyr; vitale tegn ble nøye overvåket.
Tilgang til hjernen: Datamodeller bekreftet at molekylet krysser blod-hjerne-barrieren og når områder mest rammet av Alzheimer-relatert skade.

«Det er et ekstremt enkelt, sikkert og effektivt molekyl. Forbindelsen vi har utviklet er mye billigere enn tilgjengelige legemidler. Derfor, selv om den bare virker for deler av befolkningen, siden Alzheimers sykdom har flere årsaker, ville det representere et enormt fremskritt i forhold til dagens alternativer,» sier professor Giselle Cerchiaro.

Hvem står bak arbeidet?

Studien ledes av professor Giselle Cerchiaro ved UFABC og er resultat av flere års arbeid:

Doktorgradsarbeid: Mariana L. M. Camargo
Masteroppgave: Giovana Bertazzo
Bachelorprosjekt: Augusto Farias
Støttet av: FAPESP (det brasilianske forskningsstøtteorganet)
Bidrag til syntese: Team ledet av Kleber Thiago de Oliveira ved Federal University of São Carlos

Patentsøknad og veien videre

Funnene har allerede resultert i en patentsøknad. Forskerne søker nå samarbeid med farmasøytisk industri for å starte kliniske forsøk på mennesker. Dersom resultatene gjentas hos mennesker, kan det åpne for en ny, mer tilgjengelig behandlingsform.

Viktig forbehold: Alzheimers er en kompleks tilstand uten klart definert årsak. Dagens behandlinger gir ofte delvis symptomlindring, og resultatene så langt gjelder rotter.

Oppsummert: Et enkelt og rimelig molekyl fra UFABC – L10 – har i rottestudier reversert plakk, bedret kognisjon og vist god sikkerhet. Neste steg er kliniske studier som vil avgjøre om funnene kan gi håp til millioner av pasienter.

Kilder: ScienceDaily, ACS Chemical Neuroscience, Medical Xpress, FAPESP

2. INNHOLD OG ANSVAR

Dagnytt.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Dagnytt.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på dagnytt.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra dagnytt.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Dagnytt.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.