Et molekyl fra giften til en amazonisk skorpion viser paklitaksel-lignende effekt mot brystkreftceller. Funnene gir nytt håp, særlig for pasienter med trippel-negativ brystkreft. Arbeidet er utført av brasilianske forskere og ble presentert 18. november 2025 i Frankrike.

Gjennombruddet: BamazScplp1

Forskere ved Universitetet i São Paulos farmakologiske høyskole i Ribeirão Preto (FCFRP-USP) har identifisert molekylet BamazScplp1 i giften fra skorpionarten Brotheas amazonicus. I laboratorietester angriper det brystkreftceller på en måte som ligner en mye brukt cellegift.

Effekten er sammenlignbar med paklitaksel, et ofte forskrevet kjemoterapimiddel. Ifølge teamet viser peptidet selektiv giftighet mot trippel-negative brystkreftceller, en aggressiv og vanskelig behandlbar kreftform.

«Gjennom bioprospektering har vi klart å identifisere et molekyl hos denne amazoniske skorpionarten som ligner på molekyler funnet i giften fra andre skorpioner, og som virker mot brystkreftseller,» forklarer professor Eliane Candiani Arantes, som koordinerer prosjektet ved FCFRP-USP.

Slik virker det

Laboratorietester viser at peptidet primært utløser nekrose, en form for celledød som tidligere har vært forbundet med molekyler fra andre skorpionarter. Denne mekanismen kan være sentral for effekten mot trippel-negative celler.

Hvem står bak – og hvor ble det lagt frem?

Prosjektet er et samarbeid mellom FCFRP-USP, det nasjonale instituttet for Amazonasforskning (INPA) og Amazonas State University (UEA). Funnene ble presentert under FAPESP Week France i Occitanie-regionen i Sør-Frankrike den 18. november 2025.

Fra gift til terapi

Teamet har over tid arbeidet med å klone og uttrykke bioaktive molekyler, inkludert proteiner fra klapperslange- og skorpiongift. Arbeidet er støttet av FAPESP og er tilknyttet Senteret for oversettelsesvitenskap og utvikling av biofarmaka (CTS).

Forskerne planlegger nå å produsere BamazScplp1 gjennom heterolog ekspresjon i Pichia pastoris for å muliggjøre produksjon i større skala, med mål om bedre tilgjengelighet og kostnadseffektivitet.

«Vi har til hensikt å skaffe disse molekylene gjennom heterolog ekspresjon,» sier professor Arantes. Ved å kombinere denne teknologien med andre vekstfaktorer fra slangegift, håper forskerne å kunne utvikle enda mer effektive terapeutiske løsninger.

Parallelt resultat: «biologisk lim» fra slangegift

Som del av samme forskningslinje er det utviklet et patentert fibrinforseglingsmiddel, omtalt som et «biologisk lim». Produktet lages fra serinoproteinase-enzymer ekstrahert fra slangegift, kombinert med kryopresipitat beriket med fibrinogen.

Forseglingsmidlet er undersøkt for bruk i nervereparasjon, benheling og gjenoppretting av bevegelse etter ryggmargsskade, og befinner seg nå i fase tre av kliniske studier.

Derfor betyr Amazonas

Forskningen peker på verdien av biologisk mangfold: Gifter som har utviklet seg som forsvarsvåpen gjennom millioner av år, kan bli terapeutiske våpen mot menneskelige sykdommer. Bevaring av regnskogen er derfor også medisinsk viktig.

Som forskerne understreker, kan hver art som forsvinner bety tap av uerstattelig medisinsk kunnskap.

Dette vet vi nå

• BamazScplp1 fra Brotheas amazonicus angriper brystkreftceller i laboratoriet.
• Effekten er sammenlignbar med paklitaksel.
• Viser selektiv giftighet mot trippel-negative brystkreftceller.
• Utløser primært nekrose i målceller.
• Planlagt produksjon i Pichia pastoris for skalering.
• Arbeidet er støttet av FAPESP og tilknyttet CTS.
• Parallelt produkt: et patentert fibrinforseglingsmiddel i fase tre.

Veien videre: Behandlingen med BamazScplp1 er fortsatt i tidlige forskningsfaser, men funnene gir håp om målrettede nye terapier for brystkreftpasienter. Produksjon i større skala kan bli neste nøkkelsteg.

Kilder: ScienceDaily, Fundação de Amparo à Pesquisa do Estado de São Paulo (FAPESP), Frontiers in Pharmacology, University of São Paulo