Europa skjerper beredskapen etter en bølge av mystiske droneobservasjoner ved flyplasser og kritisk infrastruktur. EU og NATO svarer med å bygge en lagdelt «dronemur» langs østgrensen. Samtidig mistenkes russisk hybridkrigføring – noe Kreml avviser.

Kaos ved flyplasser: Brussel stengt

I begynnelsen av november 2025 ble Zaventem, hovedflyplassen i Brussel, tvunget til å stenge etter gjentatte droneobservasjoner. Det var første gang flyplassen ble stengt på grunn av droner.

• 41 flyavganger ble kansellert
• 24 fly ble omdirigert
• Over 400 reisende måtte overnatte på flyplassen

Også lastflyplassen i Liège – en av Europas største godsterminaler – har måttet stenge flere ganger.

Utbredt trussel i Europa

Det er ikke bare Belgia som rammes. Mystiske droner er observert ved flyplasser og militærbaser i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Polen og Litauen.

I september fløy rundt 20 russiske droner inn i polsk luftrom. Fire flyplasser måtte stenge, og NATO-jagerfly ble scramlet. Dette omtales som ett av de mest alvorlige bruddene på NATO-luftrommet siden krigen i Ukraina startet.

Hva er «dronemuren»?

Europeiske ledere har blitt enige om å utvikle en lagdelt beskyttelse mot droner langs EUs østlige grenser. Muren er ikke fysisk, men et sammensatt nett av sensorer, jammere og effektorer som skal kunne oppdage, spore og ødelegge inntrengere.

Danmark, Polen og Romania utruster nå det amerikanske Merops-systemet langs NATOs østlige flanke. Systemet er mobilt, får plass i en pickup, og kan identifisere droner ved hjelp av AI.

Alliert støtte og belgisk sårbarhet

Storbritannia har sendt et team av anti-drone-spesialister fra RAF Regiment til Belgia for å bistå ved flyplasser og militærbaser. NATO-sjef Mark Rutte har også lansert programmet Eastern Sentry for å avskrekke ytterligere russiske inntrengninger.

Belgia er et attraktivt mål: Landet huser NATOs hovedkvarter, EU og finansklareringssenteret Euroclear. Samtidig pågår en debatt i Europa om å frigi rundt 200 milliarder euro i frosne russiske eiendeler for å hjelpe Ukraina.

Mistenkt hybridkrig – Russland avviser

Vestlige etterretningstjenester mener Moskva bruker lokale proxyer til å sende opp droner for å skape kaos og teste motstandsdyktigheten i NATO-land som støtter Ukraina. Kreml benekter ethvert ansvar.

Eksperter: Ingen mur er vanntett

Det er ikke mulig å bygge en helt ugjennomtrengelig mur, målet er et system med flere lag som kan fange ulike typer droner, sier Robert Tollast ved RUSI.

Av alle NATOs forsvarsbehov akkurat nå, er luftforsvar den aller høyeste prioriteten, sier admiral Giuseppe Cavo Dragone, leder av NATOs militærkomité.

Lærdom fra Ukraina

Før dronekrisen rammet NATO-land, har Ukraina levd med denne virkeligheten i nesten tre år. Hver natt sendes hundrevis av russiske droner mot Kyiv og andre byer, og sivile tvinges i bomberom. Den økende bruken av både store angrepsdroner og små eksplosive enheter har endret slagmarken – og nå Europas tilnærming til luftforsvar.

Veien videre: Europa rigger seg for en langvarig droneutfordring. Med «dronemuren» planlagt operativ innen 2027 og økt alliert støtte, trappes forsvaret opp – mens etterforskning og beredskap fortsetter på bakken og i lufta.