Kongressen vedtok med overveldende flertall å pålegge justisdepartementet å offentliggjøre dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein. Representantenes hus stemte 427–1, og Senatet ga enstemmig støtte. President Donald Trump sier han vil signere – etter først å ha motarbeidet initiativet.

Massivt ja i Kongressen

Vedtaket kom tirsdag 18. november, med 427–1 stemmer i Representantenes hus. Den eneste nei-stemmen kom fra republikaneren Clay Higgins fra Louisiana, som uttrykte bekymring for at uskyldige kan bli skadet av en bred frigivelse.

Senatet fulgte raskt opp med enstemmig godkjenning. Saken har skapt dype splittelser blant republikanerne, og Trump reverserte sin posisjon i helgen etter press fra egne støttespillere. Tidligere hadde han og House Speaker Mike Johnson kalt initiativet et «demokratisk påfunn», men begge stemte til slutt for frigivelse. Trump har lovet å signere lovforslaget når det når hans skrivebord.

Dette pålegger loven

Det såkalte «Epstein Files Transparency Act» pålegger justisminister Pam Bondi å offentliggjøre alle uklassifiserte dokumenter, kommunikasjon og etterforskningsmateriale relatert til Jeffrey Epstein og medhjelperen Ghislaine Maxwell innen 30 dager etter ikrafttredelse.

• Gjelder også intern kommunikasjon i justisdepartementet
• Omfatter flyloggbøker
• Inkluderer informasjon om personer og enheter knyttet til Epstein

Unntak og mulige hindringer

Loven gir Bondi fullmakt til å holde tilbake informasjon som kan skade pågående føderale etterforskninger eller identifisere ofre. Trump har nylig bedt justisdepartementet om å etterforske Epsteins påståtte forbindelser til store banker og flere fremtredende demokrater, noe som teoretisk kan brukes til å utsette frigivelsen.

Overlevendes stemmer

Overlevende etter Epsteins overgrep talte tirsdag på Capitol Hill til støtte for lovforslaget. Annie Farmer beskrev hemmeligholdet som et langvarig svik mot ofrene.

«Fordi disse forbrytelsene ikke ble ordentlig etterforsket, ble så mange flere jenter og kvinner skadet.»

Sky Roberts, broren til Virginia Giuffre, hyllet sin avdøde søster for kampen for rettferdighet. Giuffre, som døde i april, var en fremtredende anklager av Epstein og sa at hun aldri så Trump delta i noen form for overgrep.

Politisk sprengstoff – også blant republikanere

Presset for å frigi dokumentene ble ledet av representantene Thomas Massie (R) og Ro Khanna (D). Massie stod fast til tross for kritikk fra Trump.

«I 2030 kommer han ikke til å være president»

Republikanske kolleger som stemte mot frigivelse «vil ha stemt for å beskytte pedofile».

Også Marjorie Taylor Greene har vært en sterk forkjemper for full dokumentoffentlighet, noe som førte til at hun og Trump brøt forbindelsen i saken. Trump har kalt henne en «forræder». Greene svarte:

«La meg fortelle deg hva en forræder er. En forræder er en amerikaner som tjener fremmede land og seg selv; en patriot er en amerikaner som tjener USA og amerikanere.»

Bakgrunn: Epstein-saken

Jeffrey Epstein ble funnet død i sin fengselscelle i New York i 2019. En liksynsmann konkluderte med selvmord. Da satt Epstein i varetekt tiltalt for menneskehandel, etter tidligere å ha blitt dømt i 2008 for å ha vervet prostitusjon fra en mindreårig.

Trump og Epstein sosialiserte tidligere i lignende kretser, men Trump har gjentatte ganger sagt at han brøt forbindelsene mange år før 2008-dommen og at han var uvitende om Epsteins kriminalitet. Nylig publiserte demokrater i Representantenes hus e-postkjeder mellom Epstein og Maxwell som nevner Trump og andre fremtredende personer, uten å indikere noen form for lovbrudd.

Hva skjer nå? Loven representerer en sjelden tverrpolitisk seier for transparens. Hvor mye som faktisk blir offentlig kjent, avhenger av presidentens signatur og justisdepartementets avveiinger mellom innsyn, etterforskning og vern av ofre. Kilder: BBC, Al Jazeera, CNN, NBC News, NPR, CNBC, Bloomberg.