Tyskland tar et historisk grep i forsvarspolitikken. Regjeringen innfører en ny militærtjenestemodell som starter med obligatorisk kartlegging av alle 18 år gamle menn, og setter kurs mot Europas sterkeste konvensjonelle hær innen fem år. Planen utløser både støtte og kraftig motstand – særlig blant unge.

Slik er den nye ordningen

Regjeringens modell er formelt vedtatt og begynner med registrering og seleksjon, ikke full innkalling.

• Alle menn som fyller 18 år og er født i 2008 eller senere må fra 2025 besvare et obligatorisk egnethetsskjema.
• Fra 2027 blir medisinsk screening obligatorisk.
• For kvinner er ordningen frivillig.
• I 2025 må rundt 400 000 menn svare på skjemaet; 40 000 av dem pålegges å møte til sesjon.
• Dersom den frivillige modellen ikke når målene, kan en form for obligatorisk innkalling vurderes av parlamentet.
• I krig kan militæret bruke kartleggingen og de medisinske opplysningene for å rekruttere.

Ambisjon: Europas sterkeste hær

Forbundskansler Friedrich Merz har gjort det klart at regelen for tysk forsvar nå er «hva som helst som kreves». Sjefen for forsvarsgiganten Rheinmetall, Armin Papperger, mener målet om Europas sterkeste hær er oppnåelig på fem år. Han kaller ambisjonen «realistisk» og peker på «klare beslutninger» fra regjeringen.

Rheinmetall, som også leverer utstyr til Ukraina, melder om sterk etterspørsel:

«Vi tjener mye penger fordi det er en enorm etterspørsel.»

Selskapet satser tungt på kjøretøyer, ammunisjon, satellittkompetanse, samt mer elektronikk og kunstig intelligens enn før.

Motstand og støtte blant unge

Den nye kursen møter tydelig motstand, særlig hos unge tyskere. En fersk måling for magasinet Stern viser at selv om litt over halvparten av befolkningen støtter verneplikt, er 63 prosent av 18–29-åringer imot.

«Jeg vil ikke i krig fordi jeg ikke vil dø eller bli skutt på,» sier 17 år gamle Jimi fra Berlin. «Jeg vil heller ikke skyte på andre mennesker.» Han mener et angrep mot Tyskland er et «usannsynlig og abstrakt scenario» som regjeringen bruker for å «stjele millioner av unge menneskers rett til å bestemme hva de skal gjøre».

21 år gamle Jason har derimot meldt seg inn i Bundeswehr: «Jeg ønsket å bidra til å forsvare fred, å forsvare demokratiet hvis det verste skulle skje.» Han tror på hærens avskrekkende kraft, «slik at potensielle fiender ikke engang tenker på å angripe deg».

Regjeringen beroliger

Forsvarsminister Boris Pistorius forsøker å dempe uro:

«Det er ingen grunn til bekymring... ingen grunn til frykt.»

«Jo mer avskrekkende og forsvarskapable våre væpnede styrker er, gjennom bevæpning, trening og personell, jo mindre sannsynlig er det at vi i det hele tatt blir part i en konflikt.»

Bakgrunn: fra tilbakeholdenhet til opprustning

Etter den kalde krigen falt Tysklands forsvarsutgifter, og verneplikten ble suspendert i 2011. Landet har lenge vært tilbakeholdent med å vise militær makt. Nå varsles et taktskifte, også i lys av Russlands fullskala invasjon av Ukraina og press fra Donald Trumps Hvite hus på europeiske NATO-land om å øke utgiftene.

Sjefen for Bundeswehr, generalløytnant Carsten Breuer, har advart om at NATO må forberede seg på et mulig russisk angrep innen fire år. Papperger sier han ikke har noen «glasskuler», men er enig i at Tyskland må være «klar i ’29».

Tidslinje og mål

• 2025: Om lag 400 000 18-årige menn må svare på skjemaet; 40 000 innkalles til sesjon.
• Neste år: Planlagt økning på 20 000 soldater.
• 2027: Obligatorisk medisinsk screening innføres.
• Innen fem år: Mål om Europas sterkeste konvensjonelle hær.
• Innen ti år: 255 000–260 000 soldater, supplert med rundt 200 000 reservister.

Tyskland beveger seg raskt fra tilbakeholdenhet til opprustning. De neste årene avgjør om den frivillighetsbaserte modellen når målene – eller om parlamentet går videre med en form for obligatorisk innkalling.